[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av jomfrua

du pålegger andre en negativitet som de ikke uttrykker.

Jeg mener ikke at de er bevisst dette.
For å forklare med bilder. En kollega kommer hver dag på jobb i drakt og med prikkfritt utseende. En dag kommer hun plutselig i en hvit og stilig sommerkjole. Du er vant til å se henne i drakt og syntes egentlig hun så helt ok ut. Men nå når du har sett henne i den fine kjolen tenker du at egentlig var jo drakta litt kjedelig i lengden. Du forteller henne at du syns kjolen er fin og at hun kler stilen. Hun blir sikkert fornøyd, lykkelig uvitende om at du nå neste gang hun kommer i drakt ubevisst vil tenke "hvorfor går hun i den kjedelige drakta igjen".

Så overført til det denne diskusjonen starter med. Alle rundt deg er vant til å se deg som den du er, og etterhvert tenker vi ikke over utseendet på folk vi kjenner for vi er så "vant til dem". Hvis du plutselig gjør en radikal endring med deg selv, som å gå ned 10 kg, vil de se deg på nytt siden du har endret deg ganske mye. Når de ser ditt nye flotte jeg vil de fortelle deg at de syns det er bra og at du er fin osv. Men for å syns noe er fint må vi nødvendigvis ha noe mindre fint å sammenligne med for å vite at vi syns det er fint. Ergo: Ditt gamle jeg er "det mindre fine". Og du vet at når de sier ditt nye jeg er fint sammelinger de deg med ditt gamle jeg, som de da ikke synes er fint. Noe de har blitt bevisst på i det du endret deg.
Derfor vil de ved å gi deg komplimenter på veien mot et bedre jeg legge inne mange små stikk mot ditt gamle jeg. Som med myggestikk er det ikke så ille når det er bare ett, du klør litt og tenker ikke mer på hvorfor det klør. Når du derimot får 200 stikk begynner du å legge merke til det.
Og det er i korte trekk hvordan spiseforstyrrelser oppstår.... Med velmenedne "hjelpsomme" menneskler som skal "støtte" deg til å bli et bedre menneske i deres øyne.