[Goggen]

Jeg tror det er viktig å huske på at de færreste er fornøyd med sin egen kropp. De aller fleste vil være annerledes enn de er. Vi tror ofte at en slank kropp=lykke, en fast mage=kontroll og trening, brede skuldre(på menn)=sterk og kraftig. Osv. osv.

Hvor mange er fornøyd med sitt eget utseende? Se på de fæle linkene som ligger på et av forumene, der hollywoodstjerner rett og slett vansirer seg selv med kroppskirurgi. Michael Jackson ser jo ut som et vanskapt barn. Aqua-lene har blåst opp leppene slik at hun etter min mening likner en slags fisk.

Det er noe grunnleggende i oss som aldri vil bli fornøyd. I dag gikk jeg bak ei dame på 35-40 år som sannsynligvis måtte kjøpe klær i barneavdelinga. Hun var så tynn at hun manglet både bryster og rumpe/lår. Nå kan det godt hende at det er slik hennes kropp er, og kanskje sliter hun for å legge på seg.

Psykologer/psykiatere lever godt på vår egen evne til selvdestruksjon. Og det er etter min mening en soleklar faktor som driver verden fremover(?) og det er misunnelse. "Live up to the Jonses" er et kjent begrep. Altså at man må være minst like "bra/fin" som naboen. Og så blir vi sugd inn i en slags i "brekkstang-utvikling".

Det at noen kommenterer at vi har slanket oss er godt ment tror jeg. For selv den slankeste dama (eller mannen) har lyter ved sin egen kropp de ikke liker. Jeg har alltid hatt skjorte på fordi jeg har stygg strekkmerker på magen. Og slikt skal ikke menn ha. Men har i sommer for første gang gitt F... Blir det for trasig å se på får heller de rundt meg gå! Vel det var bare en digresjon, men kommentarene er i all hovedsak ment positivt. Mye fordi det så ofte fokuseres på at en slank kropp er sunn.

Jeg for min min del vil ha en kropp som ikke er tynn. Gjerne noen kilo for mye, men i god form.
Jeg liker å jobbe tungt, og en tynn kropp uten muskler er ikke min favoritt. Og kvinner med 10 kilo for mye er mer attraktive enn sylfider etter min mening. Og jeg blir helt oppgitt når jeg ser hva motehusene lar entre cat-walken. Det er forferdelig etter min mening. Det må grense til sykt, at modeller skal se ut slik.

Jeg tror det er stor forskjell på "utvendig" ros som "du er flink", "nå har du jobba bra" osv, og til det som går inn og gir selvtillit. Det er stor forskjell på selvfølelse og selvtillit. Har du en god utdannelse kan du faglig sett har en dyrisk tro på deg selv. men er selvfølelsen som menneske liten, faller også selvtilliten sammen. Det er viktig å la det dryppe små positive drypp inn i selvfølelsen, da kommer også selvtilliten. Men det er deilig å være flink pike, eller flink gutt. Det er deilig å få overflatiske belønninger for det man gjør. Men selvfølelse får man ikke i lengden. Og den er det vi skal leve med.

Nei, drit i flinkheten. Ordet flink gjør meg faktisk irritert. For hva er flink? Jo, det er noen andres oppfatninger av hva du skal klare/gjøre. Er man flink oppfyller man bare forventningene fra omgivelsene. Det er ikke genuint, det er noe ytre vi alt for flinke til å tro på. Les boka Doppler av Erlend Loe, og få en aha-opplevelse! Jeg skatt da jeg leste den for den setter ordet "flink" i rett bås.

Vær aldri flink! Vær dyktig, vær god, men aldri flink!
Flink var det fint å være på skolen. Flink i matematikk var fint, da kunne det bli noe av oss. Osv.

Som dere skjønner av lengden på dette innlegget blir jeg da lett berørt av ordet flink i slankesammenheng. Jeg hater ordet flink. Vi skal da vel for pokker ikke leve opp til noens forventninger om hvor flink vi skal være?

Nei jeg tror det er godt ment med "flink-kommentarer", men lever vi dem lever vi flyktig, og ikke langvarig.

Jeg tror vi må ha fokus på eget velvære heller. Føler man seg vel med 15 kilo for mye(etter BMI-skalaen) skal man veie akkurat det. Og hvis man føler seg vel med 10 kilo for lite(etter BMI-skalaen det også) ja hva er problemet?

Vi har alle mer eller mindre reelle lyter og tenke på. Men det er viktig å forstå forskjellen på bagateller og viktigheter. 50-60 kilo overvekt er viktig. 3 kilo overvekt er en bagatell. For noen blir de tre kiloene en besettelse. Og for andre er betyr de ingen ting. Vi må lære oss å sette ting i perspektiv, i større grad enn vi gjør. Ikke la det ytre drive oss ned i vekt, eller opp hvis man ønsker det, men la det indre drive det ytre.

Dette ble langt og lenger enn det og hvis du har lest hit har du vært "flink"?