[Merete A]

Ser til min store forbauselse at dette blir mitt innlegg nummer 100 her inne. Du verden, jeg har visst skrivedilla! Jepp, det har jeg. Har alltid likt å skrive. Ellers liker jeg å lese og å se film, og så liker jeg å være ute i skog og mark.

Jeg er singel og bor sammen med mine to barn, fire katter og en hest på Kråkerøy. Gjorde østfolding av meg for et år siden for å gå på skole her, og trives så godt i Fredrikstad at jeg tror jeg blir boende når jeg er ferdig med vernepleierutdanninga.

Jeg har vært overvektig mesteparten av mitt voksne liv, med en topp på drøyt 130 kilo for et par år siden. På 160 høyde er det tungt å drasse på så mye kropp! Jeg så på meg selv som et "håpløst slanketilfelle" i alle år, inntil jeg i ren desperasjon tok kontakt med IKS i 1994. Den telefonen tror jeg var den viktigste telefonen jeg har tatt i mitt liv!

Jeg har levd godt med min overvektige kropp de siste ti åra. Det ER faktisk mulig å ta tilbake selvrespekten selv om man er betydelig tyngre enn "normalen". Likevel kom jeg til et punkt i vinter da jeg rett og slett bestemte meg for at nok er nok. Det er altfor slitsomt å være så tung, det er dyrt og vanskelig å finne smarte klær, og det ligger en helsefare i å være i såpass dårlig form. Og det å trene med en diger kropp, er ikke det letteste man kan gjøre.

Men jeg begynte. Jeg gikk. Og gikk. Og gikk. Og gikk. Og kjente at kroppen fungerte. Etter påske begynte jeg hos en personlig trener på Spenst, og fikk utlevert en rabiat lavfett/lavkaloridiett som skulle være så "bra". Kroppen min protesterte HEFTIG etter tre dager, og jeg ringte en bekjent som er ernæringsrådgiver (og ikke er i lomma på ernæringsdiktatoratet). Hun beordret meg til å gå sporenstreks ned i bokhandelen og kjøpe boka til Skaldeman. Hun vet jo hvor sta jeg er, og ante nok at herr Sten Sture snakket et språk som jeg ville forstå

Og det stemte!

Skaldeman tipset meg om denne siten, men jeg fant ikke ut av hvordan jeg skulle navigere, og ga egentlig opp. Så traff jeg vår alles kjære Albertine på Doktor Online, og hun fikk meg hit igjen! Hurra for det!

Jeg har lest og lest og lest og lest her inne siden jeg meldte meg inn, og du verden, for et sted å være for sånne som meg! Jeg er evig takknemlig for at lavkarbo.no finnes. Men det har dere sikkert lest allerede. Vel ... en god ting kan ikke sies for ofte: Hurra for lavkarbo.no!

Da takker jeg for oppmerksomheten og vandrer ut i sommernatten (vel, det er fremdeles dag ...).

Ønsker alle en god St Hans!

Vi prekas!!!




God klem til alle fra Ebbamor