Jorden
Jorden
menneskenes jord
bortenfor månens rosa univers
slynget ut i rommet, blott ett gnistrende støvkorn i evigheten:
så liten, så stille, så arm på betydning.
Hører du livet
det myldrende, sterke, fortvilte livet
det løfterike, oppgitte, leende livet
på jorden?
Her strekker seg skogene ubendig grønskende, fulle av duft,
her stiger fuglenes lokkerop og flokkes dyra ved kulpene,
her brenner sola ødeleggende het
eller kjærtegner åkrene til fruktbarhet
her styrter regnet seg hamrende hardt mot rennende leire,
her stormer havene, her gløder blomstene,
her står den sykliske striden om livsrom
og her er mennesket!
Menneskers jord
bortenfor månens rosa univers
gledens jord og sorgens
fellesskapets jord og ensomhetens
menneskets jord:
her bor du, her lever du,
her sliter du og lider,
her bærer du all din tause lengsel,
her er ditt hjem, du menneske-
du barn
som ble født til å leve
på jorden.