[Bea]

Det ble litt rotete det jeg skrev i går

Men jeg føler at nå har tanken på hva jeg skal spise etter kuren, sluppet taket. Det er ikke noe som heter etter kuren for meg Alle mine ekstra kilo har kommet pga av "vanlig" mat. Jeg gleder meg over å kunne bruke sko med knytting, i stedet for alle disse slip-on skoene jeg brukte fordi det var pinlig å ikke greie å knyte selv. Jeg gleder meg over at jeg snart ser ut som meg igjen. Og tanken på alt jeg snart skal spise er vekk. Det gir meg en helt annen ro. Jeg stresser ikke lenger. Dette er meg. Sånn er mitt kosthold.
Jeg tenker på folk med sykdommer som diabetes, allergier og cøliaki, og andre som trenger et regulert kosthold hvis de skal holde seg friske.
Min "sykdom" er overvekt. Hvis jeg ikke følger det kostholdet som er bra for meg, blir jeg "syk". Så vanskelig/enkelt er det

Mine overgripere kjenner ikke min smerte, de kjenner ikke min sorg over alt for mange kilo. Jeg straffer ikke dem, men meg selv. Nå er jeg lei av å være offer. Ketolysekuren har gjort det mulig for meg å gå igjennom en prosess hvor jeg sakte men sikkert har mistet kilo, men funnet litt av meg selv på veien. Jeg har vært sinna og frustrert, stolt og glad, i en sann røre alt sammen
Jeg har enda en lang vei å gå. Må nok ned enda 10-15 kilo til, før jeg kan si at jeg er i mål. Jeg vil nok møte veggen, og kjenne motløsheten mange ganger. Men jeg skal greie det!
Tror det handler litt om identitet jeg. Jeg må bruke tid på å venne meg til å ikke være overvektig. I flere år har jeg vært tjukk. Det har vært min forklaring og unskyldning. Nå må jeg tenke anderledes. Jeg må lage meg andre vaner. Jeg må sette krav til meg selv. Jeg må slutte å være selvsentrert, men heller rette blikket utover. Bort fra meg selv. Tore å engasjere meg i verden utenfor. Finne ut hva jeg kan bidra med i mitt liv og i andres.

Nå ble jeg dyp nå, hehe.....
Jeg er ikke sånn alltid altså. Men har som sagt jobbet mye med meg selv i det siste. Og følte en plutselig trang til å dele tankene mine med dere