[Bea]

Hei dere!
Da er jeg tilbake igjen. Fikk litt behov for å ta en pause....måtte jobbe litt med meg selv en stund.
Og så koselig det var å se at jeg hadde fått besøk her inne!!!!

Store nyheter!! Jeg fikk på meg bunaden 17. mai!!!! Hurra!!!
Det er litt av en prestasjon synes jeg selv. Det er tre år siden sist, og da var den så trang at jeg knapt kunne bevege meg. Hadde vondt i dagevis etterpå........ I fjor stoppet vesten på hver sin side av magen...og det var vel ca 30 cm igjen før jeg hadde fått den sammen. Jeg turte ikke prøve den før den 16.......Var veldig spent, og livredd for å bli skuffa! Men så gikk det bra! Den var faktisk så romslig at jeg både rørte meg og satt uten problemer

Det er et par uker siden jeg har orket å veie meg....det har ikke vært særlig oppløftende på en stund. Men jeg veide meg i går. Tenk...jeg veide meg om kvelden 17. mai.....og jeg har gått NED!!! Nå er jeg tilbake der jeg var før jul. Og nå skal jeg IKKE opp igjen.

Jeg har snakket endel med psykologen min ang kuren og vekt å alt det der. Det viser seg at hun kan litt om sånne greier også. Og kjenner lavkarbofilosofien. Hun mener jeg er kjempeflink med maten....men jeg begår en stor tabbe når jeg tenker på det som en kur jeg skal avslutte snart. Hvis jeg går ned 35 kilo, og så endelig kan spise det jeg vil...ja da er jeg kjamp tilbake der hvor jeg starta. Dette er en forandring du skal leve med sier hun. Jeg vet det jo egentlig, men nå føler jeg det også. Jeg kjenner at jeg ikke kan gå tilbake til digre pastamiddager eller mitt kjære potetgull Jeg kan nok smake, av og til........men det må ikke bli hverdagen.

Hun syntes også at jeg må bevege meg mye mer. Jadajada , jeg prøver sier jeg. Er flink i perioder
Men å bevege seg er viktigere enn at jeg "sprekker" av og til, mener psykologen. Jeg synes nemlig jeg sprekker høyt og tydelig hvis jeg smaker en liten sjokoladebit i helga. Eller spiser taco-skjell til tacoen på lørdagskvelden, enda jeg vet jeg bør la være...... DA får jeg kjempemasse dårlig samvittighet da. Og depper litt for det. Og tenker at bare jeg blir ferdig med denne f..... kuren!!!!
Hvorfor får du ikke dårlig samvittighet når du ikke f.eks går tur sier psykologen. Hvorfor er det greit å deppe i sofaen?
Så hun ga meg en utfordring. Jeg skal gå hver dag frem til neste time hos henne.

Ok. Så jeg går. Jeg leverer minstemor i barnehagen til fots selvfølgelig. Og så går jeg en laaang omvei på vei hjem. Det samme gjør jeg om ettermiddagen. Gubben sleper meg med andre dager. Jeg kan være sur som fy på nesten hele turen. Men han overser meg, og jeg blir blid når jeg kommer hjem. Jeg har hatt det tøft i det siste, med mye trasige ting som skjer. Men istedet for å sitte i sofaen og gruble går jeg mens jeg tenker. Jeg går mens tårene spruter over alt som jeg synes er tøft og vanskelig å takle. Og jeg kjenner meg tom når jeg kommer hjem. Det er på en måte godt..... Selv når jeg kjenner at en krangel med gubben er i emning, tar vi på oss skoene og krangler mens vi går.
Og det skal litt til tatt i betraktning at jeg har mye å dra på, og puster som en hvalross

Men resultatet er at jeg faktisk tåler et par taco-skjell lørdag uten å falle ut av ketosen. Jeg tok 4 sjokoladebiter (små løsvekt biter) en dag, men tålte det også. Det er selvfølgelig ikke smart å gjøre det til noen vane, men det betyr at jeg slipper å miste motet og føle meg udugelig hvis det skjer!

Og nå skal jeg nedover i vekt!!! Første mål er å slippe å se mer av 80 tallet på vekta. Nå er det 70ognoe som teller!!

Jeg tror jeg er klar for å bli slank, jeg.