[bikini]

Noen betraktninger om et lavkarboliv...

17. mai er over, dagen jeg hadde sett fram til fordi Atkins induksjonsfase skulle være over da for min del. Toodde jeg..men det var før jeg leste lit videre og skjønte at jeg burde forbli på den til alle de ønskede kiloene var tatt av. Hva skjedde? Nei, bare tanken på flere uker uten eneste kopp kaffe latte eller rødvin, gjorde at jeg la om til ketolysekuren (eller det jeg tor den er etter å ha lest på sidene her...),fordi jeg så for meg at faren for å sprekke ville bli mye mindre. Mulig jeg ikke har vært helt ketolyse heller, men lavkarbo delukse, ihvert fall .

Og 17.mai kom, uten at jeg hadde syndet noe mer enn litt latte og et par glass vin et par ganger jeg var ute med gode venner. Ikke en brødskive, pasta eller et eneste riskorn har kommet over mine lepper, og jeg har holdt vakt for å avsløre skjulte sukkerbomber overalt! Og foreløpig ser det bra ut...(vekten har gått ned 3 kg på to uker- selv om jeg selvfølgelig håpet på mer...) uten at jeg har lidd store tap eller vært sulten. Også selve dagen igår gikk forholdsvis bra, et par glass vin ble det jo, og en liten eggedosis med konjakk, men ellers spiste jeg ingen bomber. Forrige helg var eg i en konfirmasjonsen og satt ved ved et bord som bugnet av hjemmebakte, fantastiske kaker ...men jeg drakk bare en liten kopp kaffe. Og var stolt, for det hadde jeg aldri trodd jeg skulle greie - og har heller aldri greid det før! Hurra for meg!! Men....jeg må jo innrømme at det er en stor sorg å leve slik...selv om jeg ikke er noen stor kakespisier føler jeg meg temmelig alene og sær når jeg ikke spiser når noen har gjort seg bryet å bake 7 ulike kaker! Er det ikke flere som føler det slik?!

Derfor lurer jeg - og spørsmålet går først og fremst til dere som har holdt dette kostholdet til en livvstil og klarer å leve med det år etter år...hvordan føles det? Går denne følelsen av å være "isolert" over, eller er det bare noe jeg må lære å leve med? Vet rett og slett ikke om jeg vil klare å ALDRI ta en kakebit, aldri ta en bit foccaccia igjen....

Og så et spørsmål til sist: i Atkins boka jeg har (trolig denne meget forkortede utgaven fra Midelfart dere synes er for dårlig...) mener jeg at det står det at det gårt an ,i sjeldne tilfeller, å ha en "høykarbo-økt" over en kortere periode, for å gå over på induksjon etterpå. Uten at det vil ha noe store skader (jeg er jo livredd for å gå opp tre kilo hvis jeg skeier skikkelig ut en gang...hvor lett strømmer kiloene på igjen, liksom?)? Går det virkelig an?

lurer på så mye, jeg...

mvh
bikini