[frkbortevekk]

Hvordan dette løses vil anhenge av om boet skal skiftes før gjenlevende ektefelles død, eller om skiftet først vil finne sted etter dette. Jeg går også ut fra at førsteavdøde ikke gjenlot testament.

Dersom boet skiftet før gjenlevende ektefelles død, vil man gå ut fra verdien på det solgte huset. Hvor mye ungene da får vil selvfølgelig være avhengig av verdien, ikke bare på dette, men også på de andre eiendelene ektefellene hadde i fellessakp, og og eventuelt avdødes ektefelles særeie.

Hovedregelen er da at gjenlevende ektefelle arver 1/4 av førsteavdødes verdier, eller fire ganger folketrygdens grunnbeløp (per i dag ca kr244 000) dersom førsteavdødes del av boet er mindre enn 16G (per i dag ca kr976 000). Det som da er igjen (dersom det er noe igjen) etter at gjenlevende ektefelle har fått sin arv skal deles likt mellom barna.

Dersom boet først skal skiftes etter gjenlevende ektefelles død, og ingen av ektefellene har barn utenfor ekteskapet eller etterlater seg testament, behandles boet under ett. Det vil da vere leilighetens verdi man går ut i fra.
Det deles da likt mellom barna. Men "bare" 2/3 av boet er pliktdelsarv til barna, resten kan testamenteres bort. Det kan være til en veldedig organisasjon, til venner, barnebarn, eller eventuelt favoriserte barn.

Dersom det er snakk om et relativt stort bo, dvs der totalverdien overstoger 6 millioner kroner, kan gjenlevende ektefelle begrense pliktdelsarven til hvert av barna til 1 million kroner. Det er viktig å forstå at barnas pliktdelsarv ikke kan begrenses ved testament, de har krav på 2/3 av boets verdi på deling inntil 1 million hver.

Mens gjenlevende ektefelle enda er i live, har denne fri bruks og disposisjonsrett over hele boet. Det vil si at denne kan "bruke opp" eller gi vekk så store deler av boet at det kun blir bagateller igjen. Gjenlevende kan ta seg så mange sydenturer som den øsnker, eller bruke penger på kaviar og champagne uten at barna kan protestere. Gaver er det mer regler for. Gjenlevende ektefelle kan ikke gi bort alt til favorittdatteren. Rettspraksis har anslått en grense på ca 20-25% av boets verdi. Det vil si at gaver med større verdi en dette i de fleste tilfeller vil måtte gis tilbake til boet. Det er også slik at flere gaver til samme person kan bli vurders under ett, og dermed havne over verdigrensen, og måtte omstøtes.


Dersom det er spesielle eiendeler den gjenlevende ektefelle ikke ønsker et av barna skal få, eller som denne vil at et spiselt barn skal få, kan gjenlevende ektefelle regulere dette i testament. For eksempel at Lise skal få pianoet, mors smykkesamling og maleriet over peisen. Slike bestemmelser i testament gir arvetakeren rett på disse eiendelene, men noen plinkt til å motta den har arvetakeren ikke. Det er fullt mulig å heller kreve kontanter. Verdiene skal også fordeles likt, selv om eiendelene ikke gjør der.

Håper det hjalp litt i alle fall. Greit for meg å få repetert litt arverett før eksamen og. Og om det er noe mer du lurer på eller ikke forstår må du bare spørre, så skal jeg forsøke å svare.