Serotoninresistens
Heisann
Jeg kom til å nevne serotoninresistens på introduksjonssida for et par dager siden. Jeg ble spurt om hva det egentlig var for noe, så jeg prøvde å forklare så godt jeg kunne. Siden det ble foreslått at jeg burde legge inn en tråd her om saken har jeg nå tøyd mine datakunnskaper til det ytterste for å klare å kopiere innlegget mitt over hit. (Jippi, jeg fikk det til!!!)
Jeg må innrømme at kunnskapen min om emnet er begrenset, så hvis noen andre har noe spennende å tilføye, eller mener at jeg har sagt noe som er uriktig (det kan jo hende) så kom igjen
Dette er hva jeg skrev:
Som dere sikkert er klare over kan et kosthold med mye sukker/raske karbohydrater føre til at insulinmengden i blodet er temmelig stor, noe som etterhvert vil gjøre cellenes reseptorer mindre følsomme for dette hormonet. Etterhvert kan man til og med utvikle insulinresistens i leveren.
Serotonin er et signalstoff i hjernen som gir en følelse av velvære og sammen med dopamin regulerer bl.a søvn, humør, appetitt, opphisselse, smerte aggresjon og selvmordstendenser. Serotoninnivået vil, i likhet med insulinnivået, stige kraftig ved inntak av sukker, og akkurat som levercellene etterhvert blir resistente overfor insulin, vil cellene i hjernen bli resistente overfor serotonin. Dette er veldig uheldig! Når hjernen har for lite serotonin/er resistent mot serotonin, vil dopaminnivået bli alt for høyt (balansen mellom disse to stoffene er viktig for de ovenfor nevnte reaksjonene og følelsene) og kan føre til maniske episoder og i verste fall schizofreni. Det vil i hvert fall føre til at humøret og oppførselen din kommer temmelig i ubalanse ! Symptomer på at hjernecellene begynner å bli like mottakelige for serotonin kan være depresjon, apati og ikke minst sukkeravhengighet. (Man kan bli like avhengig av sukker som f.eks nikotin og alkohol. Så hvis du er en av dem som ikke klarer å la være å lasse innpå med sukker er det IKKE tegn på en svak karakterstyrke, men heller at du er avhengig av sukker! Det blir en ond sirkel: kroppen skriker etter mer og mer sukker for å få nok serotonin til at de treige reseptorene skal reagere, dette øker igjen resistensen osv... )
Håper jeg klarte å framstille dette på en noenlunde forståelig måte. Jeg hentet informasjonen fra Poleszyski/Mysterud "Sukker, en snikende fare" (s107-108) og fra Bitten Jonsson "Sukkerbomben." 
|