|
Sv: Rocky's treningsdagbok, Tones slankedagbok ;-)
Du har selvfølgelig rett til å skrive hva du vil i den egen journal. Og alle kan ikke være enige om alt. Jeg skjønner hva du vil si i innlegget ditt Caxa, og du har en del gode poeng. Jeg syns imidlertid at du skjærer alle under en kam og farer litt med haralabb over problemet. At grunnen til din mulig manglende empati her er at du kanskje ikke helt har skjønt dybden i problemet for mange. Det er så komplekst og det er ikke bare å ta seg sammen og gjøre de riktige valgene. Det er ikke så enkelt, det er ikke sort/hvitt. Jeg kjenner historien til flere her inne - og tro meg, selv med din styrke, positivitet, livsvilje og stå på vilje er jeg langt fra sikker på at du hadde klart deg bedre enn de har gjort.
Du har helt rett når det gjelder "sutrerne" - de som går over i en spiseorgie fordi de ikke har klart å ta av 2 kilo denne uka. De som blir deppa og faller helt av lasset fordi de ikke klarer å ta av minst 10 kilo på en måned fordi de har lest om noen som har klart det. De har godt av å høre en sannhet eller to. Helt uinpakket. Om noen føler seg truffet av det og tar seg sammen er bra. Som regel får de klar beskjed her i forumet.
MEN, - og det er det store men'et.
Det er ikke bare sutrere som leser her inne. Du har nok truffet under beltestedet på flere enn du aner. Jeg snakker om de som har en alvorlig spiseforstyrrelse som bunner i ting som vi ikke engang kan fatte dybden i/av. De som virkelig lider under dette. De som har prøvd alt - igjen og igjen og igjen og mislykkes hver eneste gang. De som virkelig har kunnskapen og VIL, de vet hvordan det skal gjøres, men det får det ikke til. Gjentatte mislykkede forsøk svekker psyken og selvprofetien blir nok engang oppfylt. "Jeg klarer ikke dette, jeg mislykkes gang på gang, jeg kommer aldri til å klare dette". De VET at de ikke blir lykkeligere om de blir TYNNE, det er ikke det det handler om. De trenger hjelp fra kvalifiserte folk, folk med innsikt, og ikke en "vekker" i form av "vi er alle vår egen lykkes smed". Mange ER nemlig ikke sin egen lykkes smed. De er inne i en ond sirklel de ikke kommer ut av uten hjelp.
Hvem som er best kvalifisert til å gi den hjelpen er ikke godt å si, - det kan være nok å oppsøke et forum som dette, men for de med virkelig problem trenges det nok en terapeut, - en virkelig fagperson. Det er ikke alltid nok å være sterk, rik på ressurser og kunnskap, - og å ha en god støttende familie rundt seg.
Jeg fikk en del a-ha opplevelser da jeg leste denne tråden. Og gjennom samtaler med flere av deltakerne her og i mitt amerikanske/canadiske forumhjem har jeg også fått en litt bedre forståelse for de som sliter.
Jeg har tenkt på dette siden jeg leste innlegget ditt i går. Det er mulig jeg har gjentatt meg selv flere ganger her, men det var masse tanker som ville ut på en gang.
Du sprer mye positivitet og glede rundt deg her inne - og hva du har klart og fått til har jeg stor beundring og respekt for. Du har styrke og selvinnsikt som flere kunne misunne deg. Du visste også at flere ville bli provosert av innlegget ditt. Og kanskje du har hjulpet noen - det er godt mulig at noen trengte dette "tuppet i raua" for å komme seg videre. Men ikke alle, - og det er synd, for jeg tror heller ikke at du mente å såre noen. Fortsett med positiviteten din Caxa, du er en ressurs her i forumet, og jeg håper ikke reaksjonene du har fått skremmer deg bort.

__________________
Life is short ~ break the rules ~ forgive quickly ~ kiss slowly ~ love truly ~ laugh uncontrollably ~and never regret anything that made you smile
|