Må bare skrive noe her, da jeg ser tittelen på tråden....
Svigermor har passet jentene på 2,5 og 7 år fra i går til i dag. I går var det risgrøt, pizza og sjokolade på menyen. Greit nok - det var lørdag og overnattingsbesøk hos bestemor er lenge siden. Men søndagsfrokosten er ikke så lett å se gjennom fingrene med: Kringle på senga, og etterpå 3 brødskiver med ripsgele på for 7-åringen.... Så når hun kommer hjem er hun sur og rastløs. Og det ENESTE hun snakker om, er hvordan hun kan få neste dose sukker. "Er det igjen sjokolademousse fra i går?". "Kan jeg få sjokoladekake i fryseren?". "Is da?". "Har vi saft?" "Kan du lage sånn milkshake med is?" "Har vi noe godteri?" "Hvorfor spiste dere opp konfekten i går?".
Til slutt blir jeg helt gal av dette maset. Jeg forklarer henne om blodsukkeravhengighet, og at kroppen hennes nå vi "reparere" det sukkeret hun fikk til frokost. Gir henne en proteinshake med ekstra mye olivenolje i, og til slutt roer hun seg.
Svigermor sier at "De er jo ikke så ofte her", men det kan faktisk bli opptil flere ganger i uka. På tirsdag var 7-åringen der etter skolen. Og når jeg hentet henne rett før kl. 16, altså før middagstid, satt hun og spiste is på kjøkkenet.
Jeg må telle til ti inni meg i slike situasjoner, men må bli tøffere til å si fra. For barnas skyld!
__________________
Jeg tiltrekker meg det jeg trenger for å være i balanse! bla-bla-bla
|