|
Sv: Hva gjør jeg med den fæle ånden min?
Som sagt skjedde dette med ketosen uten min vilje. Det var bare et resultat som kom av at jeg "droppet spaghettien til grønnsakene" og spiste speltknekkebrød fremfor brød. Så merket jeg at jeg fikk denne vonde smaken i munnen og ringte homeopaten min og spurte hva dette betød ? Da nevnte hun dannelsen av ketonlegemer og jeg gikk inn på nettet for å lese mer om det, og vips så fant jeg dette forumet som var åpent for spørsmål.
Jeg er i første rekke ikke opptatt av å gå ned i vekt, men dersom det skjer som et resultat av et sunnere kosthold, så er det hyggelig , fordi jeg ser det som et sunnhetstegn å være slank. Men først og fremst er jeg opptatt av å få bukt med gjentatte soppinfeksjoner og fem år med svie i magen. Jeg ønsker å bli et sunt og sterkt menneske!
Jeg har alltid vært opptatt av hva "jeg dytter i meg", og jeg har vært vegetarianer i 15 år, av mange grunner (jeg kunne skrevet en bok om det, så jeg skal ikke ta det her)....Nå ønsker jeg å kutte ut meieriprodukter (da kuene blir oppfostret på hormoner (!), antibiotika (!) og gress med muggsopp), hvitt mel, alt med gjær og sukker, da alt dette gir næring til soppvekst i kroppen.
Jeg har ingen tro på slankekurer, men tror på å gi seg selv valg mellom å spise dødgivende mat og livgivende mat. Valg anser jeg som positivt, mens å fornekte seg selv noe på en streng/kritisk måte anser jeg som lite inspirerende og jeg blir deprimert av å tenke på en slik måte. Jeg vil ikke fornekte meg selv noen ting, men gi meg selv valg. Dermed blir det en positiv opplevelse å velge det gode/sunne. Jeg tror at dersom man blir sunn, vil man automatisk finne sin idealvekt, som er å være "sånn passe slank".
Det var litt om meg.
|