|
Sv: Er overvekt/undervekt et uttrykk for undertrykte følelser?
Her var det sagt mye glupt!
Men jeg har et annet spørsmål: Faller alt inn i de to gruppene?
Jeg tenkte i alle fall ikke i utgangspunktet at jeg er verken der eller der, nemlig.
Ungdom: 1,70 høy, 53 kg.
Første svangerskap: La på meg mer enn 25 kg. (Sluttet å telle da...)
I mellomtiden: Gikk ned til 62 kg. (Perfekt, eller?)
2.svangerskap: Gikk opp 12 kg, gikk ned det overskytende lett.
Med barn på 1 - 2 år: Sånn ca 5 kg over min trivselsvekt. Tenker at jeg kan spasere til universitetet fra byen, og sånt. Men det hjelper ikke...
Med barn på noen få år til: En venninne gir meg den ultimate oppskriften på hvordan man går ned det som nå er blitt 10 kg for mye. (Hvorfor det da? Jeg spiser jo ikke mye...) Venninnen er bulimiker - det oppdager jeg ikke før senere. Men da har jeg levd på havregryn - i seg selv sunt - og svært lite annet - ikke sunt - lenge. Gikk ned ca 6-7 kg... Mest pga at jeg gikk i sparebluss.
Gikk opp 10-15 kg.
Gikk på Grethe Roede. Gikk ned 6 kg.
Gikk opp 20 kg til etterpå, fordi jeg ikke holdt meg til kostholdet etterpå. (Hvem kan det, da? Det er ikke det at ikke GR virker, det er bare at man ikke kan følge det! Og heldigvis fins det andre (lavkarbo) kosthold som funker bedre!)
Og jeg som bare skulle ned sånn ca 5 kg... Nå veide jeg mer enn 25 kg mer enn i utgangspunktet... Så da ble det ikke viktig lenger å passe på hva man spiste. Begynte (for første gang!) å spise "usunt", dvs potetchips og sånt om kveldene.
Gikk opp uante kg mer.
Poenget? Det er ikke alt som skyldes overspising, uansett av hvilken grunn. Noen ganger er det andre greier. Jeg syns ikke jeg har havnet her pga spising i det hele tatt! Kanskje havner dette i gruppe en eller to - men det er greit nok. Jeg mener fremdeles at jeg aldri har overspist, jeg har ikke spist meg til dette. På mitt tyngste spiste jeg en skive til frokost, to til lunsj, litt middag, ferdig med det.
Men jeg drakk en del øl.
Personlig tenker jeg at slankekurene ødela noe, og øldrikking gjorde resten. Men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke overspiste - og det er ikke noe med gener heller. Og i tillegg var jeg hysterisk tynn tidligere.
Never mind about that - det viktigste er at man finner en vei ut. Jeg har funnet min. Atkins burde kanoniseres, det har jeg sagt før! (Folk er blitt kanonisert av langt dårligere årsaker...)
__________________
Karin
|