[ekki]

Hmmmm....
Først av alt vil jeg si hei til alle sammen. Dette er min første post etter et par uker med lurking.. Et flott forum for folk som meg som er opptatt av helse. Synes at dette med følelser er et veldig interessant tema.
Dette med gener og arvelighet av fedme kan jeg veldig lite om så mitt innlegg er myntet på folk som selv tar ansvar for sin fede og sitt liv. Kanskje det går an å kalle det et matproblem. At overspising, underspising, fedme, bullemi, anorexia, eller hva vi velger å kalle det er et matproblem.
Jeg har selv erfaring med avhengighet til både alkohol og stoff, men er såkalt "tørrlagt" på 13. året. Det vil si at det er 13 år siden jeg har vært "aktiv" rusmissbruker. Når jeg sluttet å ruse meg gikk jeg opp fra min normalvekt på 68 til 90...(kommet ned i 70 nå for et par år siden når jeg kutta brød osv.. Men det er en annen historie.)
Det jeg vil frem til er at jeg kjenner, ut fra meg selv og mange mennesker jeg har vært i kontakt med, flere sider ved fedme og rusavhengighet. Og disse to "problemene" er for meg skremmende like! (sikkert mange som blir sur nå)
Jeg kan først nevne at for å komme meg ut av mitt rusmisbruk, så måtte jeg legge om hele livet mitt. Og med det mener jeg FORANDRE MEG!!
ALT! Jeg fikk spørsmål av mine terapauter om jeg var villig til å gjøre hva som helst for å bli rusfri. Jeg var etter mange misslykkede forsøk nødt til å svare ja for å overleve. Jeg holdt på å dø av mitt rusmissbruk og det visste jeg. Så måtte jeg legge om livet mitt til en Edruelig livsførsel. For mye å komme inn på i detalj nå, får komme tilbake til det senere,, Altså min påstand i enkelthet: Fedme, overspising osv er i likehet med rusmissbruk veldig ofte nevrotisk: Jo mer en tenker på grunnen og at en MÅ slutte, skjerpe seg, osv jo vanskeligere blir det. Man synes mer synd i seg selv, dårligere selvbilde so igjen fører til mer spising/drikking som fører til mer synd i seg selv og dårligere selvbilde som igjen fører til meer spising/drikking osv osv osv. Noen som kjenner seg igjen i dette? Nå er det selvsagt minst EN stor forskjell på rus og mat.. Mat Må man ha. Det blir som å måtte lære seg å drikke/ bruke narkotika på en "kontrollert" måte.. (Jeg kjenner ingen som klarer det, som først har utviklet et alvorlig rusproblem) Så utfordringen blir tross alt litt annerledes, men bare litt tror jeg. Jeg tror at "problemrusere" og "problemetere" har mange fellestrekk. Prøver å legge skylda på andre ting enn en selv: Dårlig oppvekst, gener, dårlig kone, mann, unger, venner eller hva som helst som gjør at vi kan slippe å ta ansvaret selv. Misforstå meg rett: Mange av disse tingene kan helt sikkert virke inn, og kanskje til og med være grunnen, men jeg tror ikke det hjelper å finne grunnen. Jeg har ikke funnet grunnen til at jeg er rusmissbruker. Jeg har mange anntagelser, som sikkert også er riktig. Men det som betyr noe for meg er å leve i svaret. Ikke i problemet.

Flere fellestrekk mellom mitt rusproblem og matproblem:
Putter i meg usunne ting uten å ta hensyn til konsekvens
Får forskjellige belønninger (endorfiner, feel good!)
Kan synes uhemmet synd i meg selv (med god grunn)
Kan slippe å være sosialt "tilgjengelig" unntatt når jeg vil
Kan skjule følelsene mine i en fet kropp/i rus
Skjule mitt sanne jeg (redd for å bli såret)
Slippe å ta ansvar (Jeg kan ikke for det)
Familien/venner/kollegaer bekymrer seg for helsa mi
Helseproblemer
Kan føre til tidlig død

Vi vet alle svaret: En rusmissbruker må selvsagt slutte å bruke rusmidler for å få kontroll på livet sitt(og kroppen for den slags skyld). En matmissbruker må legge om spisevaner og mat(lavkarbo og mer fett etter min mening) for å få kontroll på kroppen(og livet sitt for den sags skyld) MEN, viljen til å gjøre HVA SOM HELST for å få det til må være der først! Ellers vil det ikke holde i lengden!!!
Dette er nå min mening da..

Hadde vært interessant å høre om det er flere som har gjort seg opp lignende meninger om dette, og jeg håper for all del at jeg ikke har ødelagt alle sjanser for å skrive her flere ganger pga mitt første innlegg...