[rdalen]

Jeg har finlest boka en gang til for se om det er noe jeg har gått glipp av eller gjort feil. Da dukker det opp en liten selvmotsigelse, som stiller meg overfor et valg.

Han skriver at vi bør lytte til kroppen og ikke spise hvis vi ikke er sultne, spise sakte, og kun til vi er mette. Hvis vi ikke følger dette, går vi ikke ned i vekt, skriver han.

Saken er den, at når vi går over i ketose, er det mange som ikke føler sult i noen særlig grad. Det er jo ikke lenger blodsukkeret som styrer sultfølelsen, men snarere en mekanisme der ketonene spiller en rolle. Ketoner finnes det rikelig av, både på grunn av den fete kosten, og forhåpentligvis forbrenning av kroppsfett.

Hvis jeg bruker sultfølelsen som målestokk, så havner jeg på et daglig kaloriinntak på rundt 1500 - 1800. Det tilsvarer 12 - 15 Kcal pr kilo kroppsvekt for meg.

Skaldemann skriver nemlig også at man aldri bør komme under 20 Kcal pr kg kroppsvekt, fordi dette er kalorislanking, og ikke bra hverken for muskelmassen eller fordi kroppen kan gå over på sparebluss.

Jeg må spise mer enn for å tilfredsstille sultfølelsen for å komme over 20 Kcal/Kg, og jeg må definitivt fokusere på det for å komme opp i 25 Kcal/kg.

Spørsmålet er med andre ord hva det er viktigst å legge vekt på: Enten å aldri spise annet enn når du er sulten og kun til du er mett, eller aldri å komme under 20 Kcal pr kg kroppsvekt?

For meg har altså vekten stått stille i tre uker, når jeg ligger på 20 - 25 Kcal/kg. Hvis det ikke kommer noen klare anbefalinger om hva jeg bør legge vekt på, vurderer jeg å kjøre en uke til med 23-25 Kcal/kg for å se om det løsner. Hjelper det ikke, kommer jeg til å følge sultfølelsen, selv om det betyr at jeg havner langt under grensen på 20 Kcal/kg. Så får vi se hvordan det går.