|
Sv: "Jeg lurer på"-tråd, forhåpentlig med enkle, korte svar
Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.
Ja, eller evt til de besvimer
Ja. Tenkte mest på om noen har hatt barn med det og opplevd senvirkninger, evt at det har vært tegn på noe annet?
Sånn er det jeg husker:
Jeg gikk liksom inn i en transe hvor kroppen bare fortsatte å skrike/hikstgråte selv om hodet på mange måter var ferdig med det... For meg fant mamma ut at en kombinasjon av ro og avledning fungerte. Jeg var fasinert av vann, så det å sette/stille meg ved vasken og la kjøliglunkent vann bare renne over fingrene mine var faktisk det som fungerte.
Selv om jeg fortsatte å gråte så ble etter en stund oppmerksomheten ledet mot følelsen av vannet over fingrene og det var etterhvert nok til å dra meg utav den "gråtevranglåsen" kroppen hang fast i. (NB - det var faktisk viktig at vannet var litt kaldere enn hudtemperatur sånn at jeg "kjente" det.)
God, gammeldags ryggstryking/kos kunne også virke, men vann var for meg best da jeg kom bort fra det jeg da nok oppfattet som plagsom påtrengendehet fra de voksne og jeg fikk "komme ut av det" i eget tempo.
Fant aldri noen årsak til det hos meg, og tror ikke jeg har/fikk noen seinvirkninger?
__________________
Fant (og mistet igjen) matchvekta under candida- og eliminasjonsdiett ifm. stoffskiftesykdom. Forsøker nå å finne den igjen med inspirasjon fra Primal Blueprint
|