[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av BenteR, her.

Da jeg gikk til coach (halvtannet år, betalt av NAV) var det lite spørsmål som ble stilt, det var mer som en samtale mellom venner.
Jeg ble oppfordret til å fortelle selv for deretter å selv finne løsningene.
For eksempel:
"Heisan, hvordan har du det i dag?"
"For så vidt ganske greit, men jeg er trett etter den lange kjøreturen"
"Planlegger du å shoppe når du først er i byen?"
"Nei, i grunnen ikke. Skal innom innvandrerbutikken, men ellers ikke noe annet. Jeg er liksom ikke typen som liker å svinse i butikker"
"Hva er det du ikke liker med å gå i butikker?"
Dermed hadde jeg fått et spørsmål jeg måtte tenke litt over; jeg liker ikke butikker og har aldri gjort det. Mye mennesker på et lite område får meg stresset. Det er mange lukter og allergien pleier ofte varsle om at den er der. Ofte er det varmt og ikke minst er jeg redd for å rive ned noe, spesielt etter at synet sviktet.
Etter at jeg hadde kommet frem til et svar (jeg fikk alltid tid til å selv reflektere frem svaret i stedet for å få ord puttet i munnen eller få samtalen styrt mot et svar) kom gjerne neste spørsmål.
"Hvordan gjør du når du f.eks. trenger nye klær da?"
"Jeg velger nettbutikker"
"Så da har du funnet en grei måte å gjøre det på. Så bra! Da er ikke shopping noe problem for deg"
Så gikk samtalen videre. Vi kunne prate om f.eks. sommerferien som snart kom eller kanskje en invitasjon jeg hadde fått til et eller annet, husarbeid, familie, venner og hver gang det var noe jeg sa at jeg ikke likte eller unngikk ble spørsmålet stilt slik at jeg selv måtte reflektere frem svaret og deretter en oppmuntring fordi jeg faktisk hadde funnet en måte å gjøre ting på som jeg trivst med.

Poenget er, at iallefall min coach, aldri stilte kritiske spørsmål, la ord i munnen min eller prøvde å presse frem svar hun ønsket å høre. Alt foregikk i mitt tempo der jeg selv måtte bruke de små grå for å finne løsninger og svar som passer meg og av og til oppdaget jeg jo at når jeg fortalte ting at jeg absolutt kunne gjort det på en annen måte. Ergo hadde jeg selv gitt meg et svar på hvordan jeg kunne forandre på noe, og det er mye lettere og forandre noe når man selv vil det.

Det hadde nok ikke fungert for meg. Jeg liker når ting er rett på sak og ikke mjakling rundt grøten.
Jeg har hatt er par veldig gode coachingrunder i jobbsammenheng, men jeg kommer selvfølgelig ikke for mitt bare liv på hva de brukte som innfalsport. Men det er ikke helt overførbart heller, for hvertfall den ene runden var på en hel avdeling ikke enkeltvis. Men hun vi hadde der vi gikk en-til-en var veldig direkte og la ingenting i mellom og det fungerte best. Var ikke redd for å spørre (gjerene flere ganger) hvorfor man gjorde så dårlige valg f.eks. (men litt uti samtalen da), i stedet for å la oss komme opp med en rekke dårlige forklaringer.