[Fullfres]

Opprinnelig lagt inn av amritam, her.

Jeg tror ikke prioriteringene alltid trenger å være så knallharde. Både folks livssituasjon og ønsker er forskjellige og prioriteringer blir deretter. Man må jo selvfølgelig ville det for at man skal lykkes, men det handler mye om å få innarbeidet vaner, tror jeg, og da er det for mange viktig å ikke legge lista for høyt til å begynne med, for da gir man opp før man har fått inarbeidet nye vaner. Det er også viktig at det man begynner med er noe man liker og passer for en til en viss grad, ellers gir man også lett opp, og det er jo ikke noe særlig å skulle tvinge seg til å gjøre ting man sterkt misliker flere ganger i uka.

Selv trener jeg kettlebell heime og har det helt fint med det. Og jeg er helt klart av dem som greier mye mer på proteiner og fett enn hvis jeg begynner å øke karbohydratene. Men jeg har nedsatt glukosetoleranse og insulinresistens, så det er mulig det kan ha noe med saken å gjøre. Slik har jeg funnet ut at jeg fungerer, og andre må nesten prøve seg fram for å finne ut hva som fungerer for dem.

Høres meget fornuftig ut, og er i grunnen i tråd med hva jeg selv tenker rundt dette også. Det som er synd, er at jeg lot meg provosere og tok agnet i de postene som kom her i kjølvannet av mitt innlegg. Dermed holdt jeg liv i en diskusjon som jeg i grunnen syntes er dødfødt i utgangspunktet.

Jeg har en sånn derre Total Gym Shaper ting hjemme. Den funker som rakkern og er det beste kjøpet jeg kunne gjort med tanke på styrketrening i heimen. Jeg har jo lidd mye under å ville ha resultater helst i går når det gjelder trening, og trenger nok å få skrudd tankene mer i riktig retning. Jeg var bare bekymret for at jeg ville tære for mye på de få karbene jeg får i meg på ketose hvis jeg ikke tilførte mer når jeg begynner å trene versus når jeg bare går turer. Det lå hele tiden i bakhodet at jeg nok ville trenge mer proteiner og fett for å ikke tære på for mye. Jeg trengte bare en bekreftelse på det, og endte visst opp med å invitere en bedreviter til å fortelle meg hvor negativ jeg er og hvor feil alle andre prioriterer... Jaja. Jeg burde jo ha lært for lenge siden egentlig. Dette er jo ikke det første forumet hvor noen ser sitt snitt til å fortelle alle andre hvor flinke de er og hvor galt alle andre gjør ting

Til slutt: Jo. Jeg er heldig. Heldig som har en mann som støtter meg 110% og heldig som har en skole til datteren min som støtter og hjelper henne langt utover det jeg hadde forventet. Heldig i den forstand at jeg er takknemlig for begge deler. Ikke heldig i den forstand at "phuh. Der hadde jeg flaks!" Det dreier seg ikke om flaks. Det dreier seg om å føle meg heldig som har den (for meg) beste mannen jeg kunne fått, og for datteren min den beste skolen hun kunne fått. Å føle seg heldig er så mye mer enn å ha griseflaks i lotto. Takknemlighet og trygghet i visshet om at jeg får den støtte jeg trenger fra partneren min, og i visshet om at barnet mitt ikke lenger trenger å grue seg til å gå på skolen (jf kommentar lenger opp i tråden om å føle seg heldig versus å ha flaks. Jeg bare gidder ikke kopiere innlegget )