[Fullfres]

Jøss! Her gikk diskusjonen livlig, gitt!

Opprinnelig lagt inn av sonim, her.

Vel, istedetfor å snakke om masse unnskyldninger, så er det bare en løsning på det. Sette igang!

Langaard er ikke heldig, dette handler om alt annet enn flaks. Det er slik det bør være og faktisk er i mange familier hvor man er to. Vi gjør akkurat det samme i vår familie også, men det koster hardt arbeid og prioriteringer. Knallharde prioriteringer. Jeg blir litt provosert når dere da sier at Langaard og andre som har det som langaard er "heldige".

Faktisk er ungene med enkelte ganger. Den minste kun for lek og moro, mens tenåringen er mer strukturert. Med kids blir det bare enda hardere å prioritere, men dette handler ikke om motivasjon. Det handler om å ønske og ha vilje til å gjennomføre. Vilje til å ofre alt annet for å kunne trene sammen 2-3-4-5-6 dager i uken sammen som familie/ektefelle/samboer/kjæreste. Er man ikke engang villig til å ofre 2 dager for sine nærmeste må jeg si at egoismen og latskapen lever opp til å være "dødssynder"
Regner meg selv som mosjonist og kan love deg at motivasjonen ikke alltid er på topp når det regner, kaldt, snør er småsjuk osv osv. Det er da viljen slår inn, viljen til å overvinne lysten til noe annet fordi jeg vet at sluntrer jeg unna, så koster det en ekstra uke med trening for å ta igjen det tapte, minst. En uke uten trening og du bruker 2 uker på å ta igjen tapt form. 2 uker trening og du trenger 4 uker for å nå samme nivå. Etter 4 uker uten trening er det omtrent som å starte på nytt og treningen har nesten vært bortkastet. Trening er ferskvare. Hvis du mener at du ikke er i denne kategorien fordi du trener for å få mental glede, vel, denne gleden kommer av endorfiner som trigges gjennom fysisk aktivitet og den "øker" jo bedre form du kommer i. Så om du ønsker mental glede og tilfredshet så burde depressive medisinsk sett "løpe til de ser mannen med ljåen" og hige etter høyere O2 opptak for å føle en sterkere lykke/tilfredshet for hver gang ;-)
Er ikke dette interessant så kan du like gjerne la vær å trene og heller vaske huset. Gir omtrent samme lykkeeffekt....muligens er vaske hus kjedeligere og ergo utjevner effekten av fysisk aktivitet og endorfinstimuli....hahaha.

Det som er bra er antakelig at dere har et supert kosthold som er sunt og energigivende. Dette utgjør jo 80% av suksess. Så hvis dere fikser 80% av livet i såkalt "god sone" så er jo ikke det så dårlig da! Aldri så ille at det ikke er godt for noe :-)

Jeg er jo samtidig så kontroversiell som mener at friske mennesker som er overvektige med dårlig helse og overhodet ikke orker røre regelmessig på liket er superegoister som evner kun å tenke på seg selv og egne egosentriske behov. Tenk å være så fokusert på eget ve og vel at man ikke gidder ofre 5 timer i uken enten alene eller sammen med familien til å gjennomføre fysisk trening? Jada, rake plen, stelle hagen, vaske bil, vaske hus, vaske, vaske vaske det gjør alle vi andre som trener både 10-15-20-30 timer i uken også, så den treningen er vel temmelig oppbrukt vel?

Men tipper langaard og andre i hennes situasjon (min også forøvrig) bruker fint lite tid på å sove middag, sløve 8 timer foran TVèn, besøke venner og familie 5 dager i uken i flere timer hele året, kino, teater, konserter osv osv som kolliderer med planlagt treningsøkt. Nei, vi må velge hvem og hva og hvor lenge vi besøker familie og venner. Konserter må prioriteres, teater og kino likeså. Hva er viktigst? Sove middag og se 5 timer på TV hver dag eller bruke 1-2 timer av ettermiddagen på en real treningsøkt?

Så deilig for deg å ha så til de grader stålkontroll på livet ditt. Ikke et eneste foreldremøte som kommer i veien. Ikke et fnugg av behov for å slappe av på sofaen med en kopp te og en bok eller TV. Ikke engang behov for å være sammen med barna dine på deres premisser. Det må være usannsynlig deilig å ha et liv der alt dreier seg om deg og dine behov. Jeg har det desverre ikke slik. Jeg er fulltidsstudent, og de 400-600 kronene i mnd som treningssentre koster har jeg faktisk ikke råd til. Og nei. Det dreier seg ikke om prioriteringer og steinhard vilje. Det dreier seg om et eninntekts hushold. Og for å sikte til et annet innlegg du laget i denne tråden: Nei. Det er fullstendig uaktuelt for oss å flytte, ha billigere bil eller annet for at jeg skal kunne svette på treningessenter noen dager i uka. Jeg bor der jeg bor av en eneste grunn akkurat nå: Jentungens skole. Hun går i 8. klasse og opplever for første gang siden hun gikk i 3. klasse en skole uten å bli mobbet, så så lenge hun går der, kommer ikke jeg til å røre meg av flekken. Koste hva det koste vil! For meg går faktisk ungene mine LANGT foran meg!

Opprinnelig lagt inn av sonim, her.

Hvor viktig er det for deg å lykkes med treningen?

Grunnen til at jeg spør er jo den i utgangspunktet negative fokuset du har til din egen treningsinnstilling eller innstilling til forandring i ditt eget "jeg".

Det var så negativt ladet det innlegget ditt at det virket egentlig "ikke viktig for deg idet hele tatt, men føler jeg burde fordi alle andre gjør det jo"....

Så trist at du ikke ser at det var ment som en spøkefull vinkling. Til nå er du den eneste som ser det negative i mitt innlegg, og jeg tror kanskje du kommer til å fortsette å stå alene der. Innlegget mitt var overhodet ikke negativt ladet, det kommer helt an på øynene som ser, og dine øyne ser visst ikke humoren. Hvis du og jeg skal "konkurrere" i negative innlegg, kommer du med det kjeftamentet du satte igang overfor Carisma i denne tråden til å gå meg en høy gang!