[Vibeke-67]

Opprinnelig lagt inn av Marella77, her.

Tusen tusen takk for tilbakemeldingene!!! Det er så lett å tråkke i salaten, og det siste man vil gjøre, er jo å legge til bekymringer for den som allerede er langt nede... Jeg har 2 andre nære venninner som har skilt seg, men kan ikke spørre dem om råd nå, pga at denne nye saken her er ikke offentlig ennå, så da er det veldig greit å spørre anonymt her! Tusent takk!!

Og ps, trist at dere har vært igjennom denne sorgen! Jeg klarer ikke å sette meg inn i det! Jeg har oppleved kjærlighetssorg, og det gjør så vondt!!! Men jeg har ikke opplevd det etter samliv... Sender dere en stor klem!!

Jeg tenker at man opplever oppturer og nedturer gjennom livet. Min skilsmisse opplevde jeg for 15 år siden, så for meg er det lenge siden det handlet om sorg. Det tok ikke lang tid før det opplevdes som en stor lettelse ved siden av en vanskelig følelse. Det var det beste som skjedde for alle parter, og mine to voksne barn har hatt to foreldre som har vært til stede for dem og elsket dem. De har bare ikke bodd sammen. Men vi klare å være gode foreldre med barna i fokus, og ikke konflikten og skilsmissen i fokus.
Jeg fikk anledningen til å fri meg fra noe som ikke var bra, og startet litt på nytt på en måte. En restart, ny kjærlighet, ny familie, nye mulighter.