[Vibeke-67]

Det jeg husker fra den første tiden, var at det var til stor hjelp og trøst
-å få prate ut om drittmannen (gørra må ut, så blir det plass til mer positivt etterhvert)
-at noen kom hjem til meg den første alenehelgen med suppe, varmet den opp og var sammen med meg
-at noen hjalp meg med barna den første tiden, hjalp til med å handle, rydde og sånt, for alt var kaotisk.

Etter hvert var jeg glad for
-fortsatt å kunne prate ut om det vonde eller være forbanna selv om det hadde vått en tid og selv om jeg hadde snakket om det før
-at noen ville være med meg ut på byen og feste og gjøre noe gøy sammen
-at man ikke fordømte mitt heller gale festliv når barna var hos far
-at noen kom hjem til meg noen kvelder og bare var med meg når ungene hadde lagt seg
-at noen venner sa at nok er nok etter ett år eller så. Nå er det nok, nå måtte jeg komme meg videre. Ikke mer sutring og klaging over eks nå. Et realt spark i baken.

Jeg husker også godt det som IKKE hjalp
-at venner som visste om hans sidesprsng nå endelig kunne fortelle meg om det de visste, det var mange historier som jeg ikke trengte å høre og jeg ønsket heller ikke være den de kunne lette sitt hjerte til
-at venner kom og sa at jeg bare kunne ta kontakt med dem når som helst, de lyttet gjerne, før de kom med mer spesifikke spørsmål om vårt miserable samliv. Av disse vennene fikk jeg en følelse at de heller ville grave i vår sorg for å styrke sitt eget samliv. De som ville ta imot mitt vonde uten forbehold og uten denne sensasjonslysten var til mye større hjelp.

God hjelp er uforbeholden uansett situasjon. Det er dette som er vanskelig, for det er ikke lett å vite hva din venninne trenger. Men hvis du går til henne og sier at du gjerne vil være til hjelp og støtte, og bare være der med henne, så vil hun etterhvert kunne si hva som kan være til hjelp og støtte for henne. Vis at du vil dele sorgen med henne, selv om det er tungt og etterhvert sikkert kjedelig. Når man er i en sorg er det ikke så lett selv å formulere hvordan man best kan få hjelp. Men om du er i nærheten, eller bare ringer for p høre om det går bra, så åpner du opp for å være der når hun trenger det.

Lykke til, det er ikke lett, men bare at du spør om råd viser jo at du bryr deg!