[Photobscura]

Det beste mine venner gjorde for meg da jeg var gjennom samlivsbrudd for noen år siden (innebar ikke barn, men dog. Brudd er brudd, og sorg er sorg ...), så var det beste mine venner kunne gjøre for meg, å for det første la meg bare få snakke ut alt det vonde, frustrerende og forvirrende en sånn livsomveltende situasjon innebærer, men også avlede meg og finne på ting som kunne være mer lystbetonte sånn at jeg ikke trykte meg selv alt for langt ned i det. Om det så var en liten tur ut for å drikke noen glass vin, kino, konsert. Noe som kunne avlede meg en kjærkommen stund fra noe som føltes som å miste fotfestet fullstendig. Ikke tenk så mye på hva som er "riktig" å si. Men hold kanskje tankene om hva du mener om skilsmissen for deg selv, det er hennes/deres valg og noe hun/de må stå i, og i en sånn situasjon er sånt det siste man vil høre.