[Hedda:)]

I de fleste tilfeller er det jo helt unødvendig å utøve tvang på unger. Kommunikasjon løser mye. Sønnen min var mye syk da han var liten, inn og ut av sykehuset. Ved å forklare om og om igjen at medisin, sprøyter og leger gjorde han friskere forstå han det og tok imot behandling frivillig. Selvsagt må man tvinge hvis ikke noe annet går, for barnet må jo bli friskt, men jeg synes det er mye smartere å prøve andre metoder først, samtidig som man er bestemt. Blir jo bare verre hvis de føler seg presset.

Jeg er uenig i påstanden om at hvis barn ikke opplever tvang så blir de navere. Men det er forskjell på tvang/press. For eksempel: Sønnen min trenger ikke spise ting han ikke liker her hjemme, men jeg har sagt at avtalen må være at når han er på besøk hos andre så skal han spise det han får servert, da dette har med høflighet å gjøre. Det funker veldig bra. Han må smake på ting hjemme, men trenger ikke spise opp. Er han på besøk klarer han å spise en champignonbit selv om han ikke liker det. Poenget mitt er at det går an å sette krav uten at det er direkte tvang og snakk om å dytte ting ned i halsen deres.