[Hedda:)]

Jeg er 35, bor i Oslo med sønn (11) og hund.

Gikk på ED for ca seks år siden. Dette fordi jeg i årene før hadde gått opp en del i vekt, og legen min mente det kom av diverse hormonproblemer. ED-dietten skulle få hormonene i balanse, og en hyggelig bivirkning ville være at jeg gikk ned i vekt. Det gjorde jeg også, men kun 7 kilo. Jeg husker jeg slet fælt med dietten sist, likte omtrent ikke noe og sto og brakk meg mens jeg presset ned middagen. Jeg husket det som at jeg fulgte dietten til punkt og prikke sist, men etter å ha lest i dagboken jeg skrev da, ser jeg at det gjorde jeg ikke. Det var noe smågreier hist og her, og jeg holdt ikke ut begge månedene jeg skulle gått på fase 2. Men jeg husker jeg følte meg bedre etter perioden, hadde ikke så mange av de ubehagelige greiene hormonplager gir, var glad for å ha gått ned i vekt, selv om jeg gjerne skulle gått ned mer.

Et års tid etter havner jeg i en trafikkulykke. Det kunne gått mye verre, men etter dette har jeg hatt mye smerter hver dag. Og jeg har måttet gå ned i stilling på jobben, da jeg kun makter 50%. Dette gjorde meg deprimert og redd for fremtiden, og dette med mat orket jeg bare ikke å ta like mye hensyn til lenger. Derfor gikk jeg opp i vekt igjen.

Nå har jeg bestemt meg for at 2014 skal bli et år i sunnhetens tegn for min del. Jeg er ikke deprimert lenger, jeg har fått en del på stell som gjør at framtiden ikke ser så mørk ut lenger. Jeg er fortsatt lei meg fordi jeg kun kan arbeide redusert, men jeg jobber med å kvitte meg med skammen og sorgen over det.

Jeg har fortsatt utfordringen med at jeg har mye smerter og ofte migreneanfall, men det er en del av livet mitt nå, og jeg skal gjøre alt jeg kan for at dette ikke skal gjøre at jeg må veie mer enn jeg ønsker "bare" på grunn av det.

Jeg er på dag 5 i Eurodietten nå. Det går mye bedre enn forrige gang. Dette selv om jeg tilfeldigvis har blitt syk denne vinteren. Jeg blir aldri syk! Men fikk influensa i desember, deretter infeksjon og infeksjonsutløst astma. Sistnevnte sliter jeg med å bli kvitt. Har veldig lyst til å falle tilbake til gamle vaner og spise junk og ulovligheter når jeg er syk, bruke det som trøst. Men nei, det får jeg ikke lov til av meg selv. Så det er bare å holde ut.

Jeg tør ikke sette det målet som gjør at jeg hadde blitt 100% fornøyd når det kommer til vekta, så jeg har nå satt 10 kilo som et mål. Bare det føles helt utopisk å skulle oppnå, men jeg håperhåperhåper jeg greier det. Jeg skal gjøre mitt beste! Klarer jeg å gå ned det, vil jeg sette et nytt mål for meg selv.

Jeg er glad jeg har dere andre ED-folkene her inne å snakke med om diett og vekt, for det er jo egentlig et dørgende kjedelig tema, så jeg prøver å spare venninnene mine for det til en viss grad. Her inne kan man jo bare hoppe over det man ikke gidder lese - veldig greit.