Det er så viktig å holde motivasjonen oppe, og det gjør man dessverre ikke dersom man setter mål man ikke kan nå! Man føler seg mislykket når man misser, gang etter gang, og iallefall jeg har mistet troen på at noe som helst kan funke!
Dette er på en måte siste sjanse, men utrolig nok så funker det, og jeg er ikke sulten!!!!
Det gir meg et kick, men også svevende tanker om svimlende vekttap!

Som du sier kan slikt ta motet fra en på sikt. Allikevel tror jeg at en form for mål virker motiverende og oppstrammende i forhold til det å holde seg til dietten.
Jeg har ikke satt meg konkrete mål, men prøver å skape meg et bilde av meg selv i det fjerne, som jeg har tro på at jeg kan nå! Dette bildet er med på å holde meg på en kurs, bidra til at jeg holder meg selv i ørene, om du kan si det slik. Men jeg som nærmest skal halvere vekten, kan av de grunner du nevner, raskt miste motet. Det vil ta forferdelig lang tid.
Akkurat nå føler jeg meg trygg på at dette skal gå, all den tid jeg ikke lenger sliter med HUNGER. Det er helt greit å si nei til sjokolade og pasta. Ja jeg savner det, men jeg MÅ ikke ha det!
Dette er en fantastisk følelse, å ha kontroll. Derfor tror jeg også at jeg har større motivasjon for å holde meg til kuren, og målet er et sted der fremme, men altså ikke konkretisert i den grad at jeg risikerer å bli kjempeskuffet.

Viktig tema du tar opp!