[Ktotheaia]

Jeg har alltid vært stor så lenge jeg kan huske.
Jeg brydde meg ikke noe serlig da og jeg så ikke så mye forskjell på meg og de andre jentene. Men var jo litt større enn de andre, jeg vil si litt over normalen. Problemene mine ble værre etter at min mormor som er i fra den gamle skolen kom med flere uttaleser, som "nå holder det, jeg blir mett av og se på deg." Det medførte at jeg begynte å smugspise og når det var fellesmat heller spiste mindre for å gjøre familien fornøyd.
Mine spisevaner ble veldig bra når jeg flyttet til min far når jeg var 16 og fikk gode spiserutiner. Ble normalvektig da, helt til jeg flyttet for å gå på skole og ble deprimert og hadde dårlig råa. Da satt man med de samme følelsene man hadde før og begynte med smugspising igjen. La på meg alt jeg hadde gått ned når jeg hadde flyttet.
Møtte senere min samboer, og min aktivitet som jeg pleide å ha gikk drastisk ned. Ut å farte ble til hjemmekvelder med god mat og snacks. Dette gjorde meg ekstremt overvektig.

De siste årene har gjort meg voksen og nå som jeg holder på med vektnedgang så prøver jeg å skille på følelser og mat. Har til nå greid å gå ned fra 125 til 98 kg siden 18 mai :-) Har også en stor motivasjon i livsstilsforandringen siden jeg skal gifte meg neste år.