Hei hei, jenter!
Nå er jeg (dessverre) tilbake til fastlandet igjen. Vi har kost oss masse med små oppgaver som har vært gjort ute, finvær og soling, gode samtaler og ellers bare nøt den tiden vi har vært der. En deilig balanse mellom å slappe av 100% og gjøre litt småpusk. Fantastisk! Har vært så utrolig varmt, så forleden dag etter all jobbing så la vi oss ut for litt soling. Hundene i langline, Basse (min) har fått hundehus og mor fikk solstolen mens far måtte pent finne seg i å sitte i trillebåra. Litt av et syn! 
Er jo så heldig at jeg har en forståelsesfull fyr oppi alt dette med lavkarbo, og selv om han ikke er 100% overbevist om at det er helsebringende, så legger han til rette for at jeg skal klare meg fint. All handling gjør vi sammen, men legger det opp etter mine behov og ønsker. Maten på hytta gikk også fint, men begrenset med vann i og med at vi måtte kjøpe med oss vann utover. Det er en brønn utenfor og vannkobling lagt inn til hus (kjøkken og bad), så til oppvask, kaffe, dusj og klesvask duger brønnvannet helt ok, men jeg er så fin på det at jeg må ha blankt vann. Han selv drikker brønnvannet, men han er jo oppvokst der med det vannet, så blir litt annerledes for han enn for meg. Det smaker dessuten jord. 
Vet ikke om jeg har blitt noe klokere på ham disse dagene, men prøver holde meg til at jeg tar alt som det kommer. Det i seg selv er en utfordring, for jeg må ha kontroll på alt. Planlegge, se framover. Men mye av klærne jeg tok med utover lot 'vi' bli igjen fordi "de er alt for store, Sandra, la de heller være her så kan du bruke de her ute uten å bekymre deg for hvordan du ser ut". Og tannbørsten, deodoranten, nattpysj, klær og jakke... Nå tilhører jeg også der ute, om noen forstår. Tilhørighet?
Mye skal gjøres der ute, ikke pga. behov for forandring, men rett og slett vedlikehold. Vi skal legge gulv i gang og kjøkken, legge gulvbelegg på stor-soverommet (det er vegg-til-vegg-teppe der nå...), male litt og sette opp noen skap. Han vet at jeg er praktisk anlagt og liker gjøre slike ting, og jeg liker å se på at han ser på meg når jeg gjør disse tingene. Tror egentlig han beundrer meg litt, for jeg er jo flink! 
Nå vet jeg ikke om vekta før jeg dro er så veldig realistisk, jeg var både utsultet og ujevn i vannbalansen, så det tallet tror jeg at jeg må se bort i fra. Det var, forøvrig, 105,3 og i dag 106,0. Ikke store forskjellen, og jeg bryr meg ikke særlig om det akkurat nå. Er i ketose og kroppen krymper. ALT av klær er for stort nå. Deilig når han sier "du, den buksa... den kaster du, er like før jeg også får plass inni der". ..."ja, kom nu bare"- tenker jeg... høhø.
Nei, nå skal jeg dusje og brette noe klær som har hengt her siden torsdag. Blomstene trenger også litt kjærlighet kan det se ut som...
Håper ryggen er bedre, Bente! Sett på litt musikk du, og kos deg!
Nysgjerrig, heia!