[milena]

Opprinnelig lagt inn av charliiie, her.

Så søt du er, Nellie! Du har gjort en kjempejobb, masse lykke til videre.

Og en kommentar til debatten som går her: jeg har blitt tjukk av samme grunn som nellie og senorita, jeg har spist altfor mye. Årsakene til at jeg spiser for mye er psykiske, jeg har opparbeida meg særdeles destruktive mønstre som blant annet innebærer at jeg spiser i meg følelsene mine sammen med en diger sjokoladeplate eller to i stedet for å kjenne på de. Jeg er i utgangspunktet en person med sterke og store følelser så det har vært mye å spise i seg opp igjennom årene.

Det faktum at jeg nå, ved å endre og kontrollere matinnaket mitt, går ned i vekt, underbygger mer enn godt nok for meg at jeg faktisk har rett. Hadde det vært noe fysiske skavanker som var årsaken til min fedme, hadde ikke den typen endring som jeg har gjort fungert i samme grad. Andre kan mene akkurat det de vil, men noen av oss er faktisk helt fysisk friske, vi har bare av ulike årsaker spist mye mer enn vi har forbrent. Og jeg synes ikke det er skammelig eller selvbebreidende å si og mene det. En spade er en spade.

Høres ut som meg også. Følelser er ofte skumle og tunge å bære. Og har man ikke fått utvikle konstruktive måter å bearbeide og takle dem så kan det gå ut over andre ting, som f. eks. mat. Jeg har gått ned kilo såååå mange ganger og da jeg har funnet ut at det å være slank ikke har hjulpet på mine egentlige problemer så har jeg gått opp igjen. Nå er jeg på denne reisen samtidig som jeg jobber med følelser, de destruktive mønstrene du nevner osv. Ett år senere og 45 kilo lettere føler jeg meg som ett nytt menneske. Både på grunn av forandringene som skjer i hodet (sakte men sikkert - og jeg er der ikke ennå) og på grunn av kroppen som er helt flunkende ny!