[Elinee]

Opprinnelig lagt inn av babydoll, her.

Jeg spiser også ketogent nå fordi jeg er alt for glad i karbohydrater. Karbohydratspisingen har en tendens til å selvforsterke seg selv til alt bare spinner helt ut av kontroll. Jeg har for lengst innsett at lavkarbo må være en livsstil jeg beholder i veldig mange år fremover.

At lavkarbo er en livsstil betyr dog ikke at det ikke er rom for å spise karbohydrater i det hele tatt! Jeg synes ikke at en livsstil skal være vanskelig. Jeg løser det ved å ha lenge planlagte utskeielser, som jeg kan glede meg til lenge. En ferie der jeg spiser det jeg vil, en helg på hytta med gode venner og god mat etc. Det som er viktig er derimot at så snart utskeielsen er over er det tilbake på lavkarbo. Derfor planlegger jeg det til anledninger som har en klar begynnelse og en klar slutt, så det blir enklere å ikke la det skli ut. Det fungerer bra for meg. Også er det klart at det ikke bør bli for ofte da.

Ja, det er det viktigste. For jeg har ingen problemer mens jeg er på ketolyse, men når jeg først sprekker, går det dårlig. Jeg startet begge gangene (etter jeg hadde gått ned til det jeg ville) å ha en utskeielsesdag i uka. Da gikk jeg ikke opp, for resten av uka på ketolyse tok det av igjen. Problemet var at jeg ikke klarte bare en gang i uka når jeg først fikk smaken på det. Da ble det to ganger i uka, så annenhver dag og her sitter jeg.
Irritrer meg at jeg ikke har den selvkontrollen. Jeg blir faktisk deppa av å ikke kunne spise det jeg vil. Det er liksom en stor glede i livet mitt. Forferdelig!