[Elinee]

Opprinnelig lagt inn av milena, her.

Hei du, jeg har slitt med det samme problemet som du - eller, samme og samme - jeg går ned og er fornøyd og så går jeg opp igjen. Jeg har etter nå ett og ett halvt år med terapi kommet fram til det jeg tror kan være årsaken. Kan jo aldri være sikker, men syns at det passer. Jeg har alltid levd i troen at når jeg bare går ned så skal alt bli bra. Dette blir veldig forenklet, men det jeg trodde eller følte og håpet var at usikkerheten, de negative følelsene, osv skulle bli vekke bare jeg ble fornøyd med kroppen min. Det skjedde jo selvfølgelig ikke... Så da kunne jeg være feit. Nå har jeg gått ned og noen av disse problemene har blitt mindre, men ikke fordi jeg har gått ned men fordi jeg har jobbet intensivt med dem. Jeg er også klar over at jeg må jobbe med dem framover også. Men, nå er jeg ikke skuffet, jeg har hele veien vært klar over at ting tar tid - i mitt tilfelle så gikk vekten ned ganske raskt, mens kampen mot usikkerheten og det andre tar mer tid.

Nå vil jeg ikke på noen måte påstå at din situasjon er lik min. Men, tenkte bare at min historie kanskje kunne hjelpe...

Høres kjent ut. Jeg har sett så mye på tvprogram ol. hvor de sier at det alltid er en grunn til overspising, men jeg tenker bare at jeg er for glad i karbo-mat. Jeg er ingen storspiser, jeg spiser bare ususnt når jeg spiser. Jeg tenker ikke "nå er jeg lei meg, la oss spise", men jeg merket at når jeg mistet barnet mitt så ble jeg utrolig deprimert, og spiste mye sjokolade ol. Men så, 3 mnd etter hun døde, startet jeg på lavkarbo, for ble syk under svangerskapet og gikk opp mye, og da klarte jeg meg fint i seks måneder selv om jeg var kjempe deprimert..... men så falt jeg av igjen. Mulig jeg bare kan skylde på dårlig selvkontroll? Men terapi hadde sikkert hjulpet på mye, om ikke mat, så kanskje noe annet som ligger bak. Har aldri tatt så mye tak i ting, bare lagt de bak meg.
Føler meg så mislykket når sukker er en av mine største gleder. Huff. Flaut og irriterende! Men irriterer meg så inderlig at noen bare kan spise det de vil og være like tynne. Hadde det vært likt for alle, hadde jeg ikke vært så bitter