[Newstart]

Tusen takk alle sammen.

Jeg har aldri tenkt over det at jeg er veldig rask med å putte ting i munnen. Har til og med funnet ut nå at hvis jeg har vondt i hode så springer jeg for å finne noe å spise for å se om det hjelper.

Jo jeg har vært aldeles likegyldig. Har aldri opplevd sorg før så kanskje det er slik det er å sørge, ikke vet jeg. Ingenting har betydd noe, bortsett fra ungene mine. Alt som har med de å gjøre har gått sin gang men alt annet har jeg mer eller mindre gitt blaffen i.
Men for å hindre moren min fra å sulte seg ihjel da så har jeg spist sammen med henne ganske ofte. Og det har vært det som vi hadde for hånd der og da. Vi laga ofte til salater osv men veldig ofte ble det bare noe i farten.

Men nok om det. Nå er det definitivt på tide å snu.