En innrømmelse er på sin plass
Etter ett og et halvt år på lavkarbo der helsen var på topp, energien i taket og livet var bedre enn noen gang så er det rett tilbake til start.
Jeg taklet ikke å miste noen nær meg. Ble totalt likegyldig.
Så her er jeg da over hundre kg (gikk ned til 75 med lavkarbo). Kroppen er stor,
beina er tunge, ingen klær passer og jeg får frysninger ved tanken på sommer.
Ris til egen bak? Jada det er kun min feil.
Har laget meg matliste, har ingenting farlig i huset, har kjøpt inn igjen ting jeg trenger som jeg var tom for. Nå kan jeg ikke leve i denne likegyldighetsrusen lengre. Best å snu nå før dette gir meg varige helse problemer......
Da er det for sent å angre 
|