[Chamomilla]

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

Jeg tror vi må skille litt mellom hva som er optimalt i teorien og mulig i praksis, her. Om ungene uten protester godtar at brød og pasta forsvinner/reduseres fra kostholdet så er vel det fint! Om det fungerer!
Selv har jeg to tantebarn som er undervektige og superkresne, og vet at det er en daglig kamp for foreldrene å bare få i dem noe. Og, ja, de har forsøkt så vidt teorien om at "unger spiser bare de er sultne nok", uten at det fungerte i praksis. De kidsa der kan sulte i dagevis på ren trass, om det var så, og å få helt utmagra, slappe unger er vel ikke optimalt uansett hvordan man vrir og vender på det?! Så da blir det en del kompromier - de liker brød, knekkebrød og pasta, og følgelig blir det en del av det, samtidig som de prøver å få inn andre matvarer gradvis.
Jeg har ikke unger selv, så jeg føler ikke at jeg egentlig har noe håndfast å bidra med i denne diskusjonen, men såpass vet jeg at teori og praksis har en tendens til å ikke alltid gå hånd i hånd ...

Photo! Dette kunne jeg ordrett skrevet om mine to yngste på fem og ni. Eldste kunne jeg gitt lchf-mat og han ville spist det glatt. Men når de andre to er overkresne og mannen spiser proteiner, moderat med fett og litt av de standard karbetilbehørene som ris-potet-pasta så er det ikke bare å kutte ut dette fordi om jeg synes det hadde vært storveis og optimalt. Rom bygges ikke på en dag her i huset heller. Om slektningene dine finner en god måte å få bedre kostvaner for barna så må du gi meg et hint, Photo!!
Har nettopp lagd lavkarbobakst og regner med å ha den for meg selv, dessverre.