[Photobscura]

Jeg tror vi må skille litt mellom hva som er optimalt i teorien og mulig i praksis, her. Om ungene uten protester godtar at brød og pasta forsvinner/reduseres fra kostholdet så er vel det fint! Om det fungerer!
Selv har jeg to tantebarn som er undervektige og superkresne, og vet at det er en daglig kamp for foreldrene å bare få i dem noe. Og, ja, de har forsøkt så vidt teorien om at "unger spiser bare de er sultne nok", uten at det fungerte i praksis. De kidsa der kan sulte i dagevis på ren trass, om det var så, og å få helt utmagra, slappe unger er vel ikke optimalt uansett hvordan man vrir og vender på det?! Så da blir det en del kompromier - de liker brød, knekkebrød og pasta, og følgelig blir det en del av det, samtidig som de prøver å få inn andre matvarer gradvis.
Jeg har ikke unger selv, så jeg føler ikke at jeg egentlig har noe håndfast å bidra med i denne diskusjonen, men såpass vet jeg at teori og praksis har en tendens til å ikke alltid gå hånd i hånd ...