[Lavkarboforlivet]

Så vondt å lese om , og jeg blir nesten forbanna over å lese om at mannen din blir sur på deg og mener du er lat?!?!?!?! Huffameg, får nesten lyst å reise og ta et alvorsord med han jeg sier ikke at han er en dårlig mann, men akkurat når det gjelder dette oppfører han seg dårlig ovenfor deg. Mest sannsynlig så er det bare fordi han ikke forstår hvordan det er siden han selv ikke har et vektproblem, det er ganske vanlig at noen ikke klarer å sette seg inn i det å ha vektproblemer når man ikke har det selv... Han burde heller STØTTE deg 100% istedenfor å takke ned på deg. Jeg vet så altfor godt hvordan dette virker, nettopp fordi eksen min var kliss lik. Han hakkka konstant på vekta mi nesten, og mente at jeg var lat og gav opp. Selv ville han legge på seg fordi han var for tynn, så han skjønte nok ikke bæret.... Det hele resulterte i at jeg overhodet ikke ville gå ned i vekt , og egentlig var jeg fornøyd med de 20 kiloene jeg allerede hadde gått ned fra jeg møtte han og utover i forholdet. Det at han fortsatte å hakke førte bare til at jeg følte meg mislykket og ville trøstespise hele tiden og han hadde reisejobb. Så når han var borte ble det enten intens slankekur eller den trøstespisingen... Du kan jo prøve å forklare han at støtte er bedre enn det han holder på med, forklar hvor vanskelig det er og at han syrer bare gjør det verre. Min nåværende mann var fantastisk hele veien, han ble sammen med meg som kraftig jente og endte opp med ei jente på 140 kilo på et år ca. Han klaga ALDRI men har støtta meg, han var så søt i alle mine slankeforsøk pg så hver gang: det er ikke jeg som vil at du skal slik at du vet det,, jeg elsker deg som du er.... det varmet sånn, og gav god styrke selv om jeg mislyktes en del ganger før lavkarbo. Med eksen for maaaange år siden var jeg jo ikke spes feit da han saut og klagde heller, fikk nok oppmerksomhet fra det motsatte kjønn for å si det sånn... Ikke det at jeg gjorde noe med det da, er trofast jeg men da han aldri stoppa og mase la jeg på meg igjen pga usikkerhet og depresjon nesten. Trodde jo konstant at han ikke likte meg egentlig.... Ble langt dette her, men vil vel egentlig frem til at du kanskje må prate litt med han, for ellers er jeg redd den innstillingen hans kan sabotere mye for deg! Det sårer så mye, og det er ikke det du trenger