[Paris]

Vet ikke om dette bare er et hjertesukk for å prøve å få litt støtte. Beklager hvis det er et syte innlegg.

Jeg gikk på lavkarbo for noen år siden. Da klarte jeg å bremse vektøkningen og gå ned igjen til vanlig vekt. Gikk på lavkarbo lenge da og var veldig fornøyd.

Så gled jeg ut og inn og ja dere skjønner. Alt ble rot og kosthold. Så gikk jeg tilbake til høkarbo igjen. Noe jeg definitivt ikke tåler. Vekten går sakte men sikkert til himmelen. Og klær og alt har slutta å passe.

Jeg har i disse åra vært igjennom en depresjon. Vært til behandling for dette både medisinsk og hatt en psykolog. Nå skulle jeg klare meg på egen hånd. Det har gått greit et års tid. Men nå føler jeg alt raser rundt meg. Og jeg begynte på lavkarbo for en uke siden. I Går sprakk eg når eg var hos svigersen og ho serverte bare kaker. Mannen ser strengt på meg. Men sier ingenting. Nå er han sur for jeg sprakk.

Planen er å være tilbake på lavkarbo igjen. Men har ikke lyst på mat. Ikke lyst på noen ting. Jeg er for svak. For svak til å takle dette. Når ting er imot så spiser jeg usunt i protest virker det som. Jeg føler meg så alene og full av misslykkethet. Alt jeg prøver feiler.

Noen som har et godt råd hvordan jeg kan klare å holde meg til planen? Og er det sånn at jeg har forspilt min rolle på ketose når jeg driv og går ut hele tiden ? Misslykkes i alt dette eg.