[Fedona]

Opprinnelig lagt inn av smgj, her.

Håper dere ikke er helt fed up med sutringen min ennå, altså - for her kommer litt mer.

Her er det døgnrytme og livet i seg selv som butter mest. Det medfører /bidrar når kroppen krangler og jeg kjenner meg en del klemt mellom barken og veden med det at jeg ikke orker alt jeg vil og jeg verken vil eller orker alt som gubben vil (nå tenker jeg sosiale ting, altså - gubben er et meget sosialt dyr!) - og han blir lei av at jeg ikke orker og jeg blir lei av at han ikke forstår og innimellom strekker jeg meg for langt når jeg heller burde vært hjemme og ladet og da blir det bare verre.

Jeg VET at når jeg får søvn og døgnrytme på plass så blir det mye lettere med maten og trimmen faller da lettere inn igjen, men det er så søkkandes vanskelig å komme dit... Og å få forståelse for at jeg rett og slett ikke tåler noe særlig når det går trått.

Huff - ikke meningen å sutre, men samtidig gjør det veldig godt å blåse ut en del frustrasjon sånn halvanonymt på nettet... så kan jeg heller holde på trykket og husfreden hjemme.

Sånn matmessig så har jeg fått kjøpt upasturisert/uhomogenisert melk og økologiske egg i dag. Melka var kjempegod og siden jeg har drukket nesten en halvliter vil jeg nok snart kjenne om jeg tåler denne bedre enn pappmelk... Eggene var kjempegode og plommen nydelig guloransje.. Om litt skal jeg så tomater sånn at det kan bli egenproduserte tomater i år også.

Dette er ikke sutring, smgj. Det er din virkelighet, og jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier. Jeg orker heller ikke så mye sosial omgang i store doser. Det går rett og slett ikke. Og forståelsen er ikke alltid på plass. Sukk, jeg, og sikkert du også, kunne tenkt meg at jeg tålte det. Men sånn er ståa og en må lære å leve med det.

Synes du er flink jeg stå på!
Stor klæm fra Fedona 😘