[smgj]

Opprinnelig lagt inn av Tarato, her.

Flott! En ting (les:last) mer ut av verden er en ting mindre å kvitte seg med. Har du prøvd kakao av kokosmelk? Jeg fant oppskrift her inne en gang, en boks kokosmelk varmes forsiktig opp, ha i 8 g kakao (etter oppvarming visstnok) og en dæsj splenda. Nesten ikke kokossmak i det hele tatt, mye kakaosmak og utrolig deilig! Et veldig godt alternativ til vanlig kakao.

Jo har prøvd den. Ble ikke helt fortrolig med den, dog. På den annen side så er ikke kakao livsnødvendig - ikke på langt nær. Jeg kan kose meg med en kopp te og en neve nøtter i stedet for den "pick-me-up"-kakaoen i ny og ne.
Det som ER vanskelig er å finne hvilke melkeprodukter som er et problem eller ikke. Tørrmelk er ikke bra, men sånn som ost og smør ser heldigvis ut til å fungere veldig bra. Og rømme spiser jeg ikke i problematiske mengder... Men så var det alt det andre. Som keso og kesella og fløte og melk i sauser og sånn. (Og nei, jeg sutrer ikke - ikke mye iallfall... det er mer tenke høyt og hvordan angripe det. Og ja!!! Jeg har funnet et innkjøpslag som er med på importer av upasturisert ost fra Tyskland! Gleder meg til å prøve det iallfall.)

Opprinnelig lagt inn av VSB, her.

Takk, skal sjekke i morgen. Det var psykrn og en debatt på litteratur huset "mat eller medisiner?" Som i sin tid førte meg til lavkarbo. Det var ikke de offisielle rådene da, men bruker erfaringer...

Brukererfaringer og "alternative" leger har lært meg mye mer om meg selv og stoffskiftet mitt enn standardlegestanden. Det gjør at jeg ikke har større tro på normallegestanden for andre, langvarige lidelser heller (akuttmedisin unntatt). Jeg tror det for de fleste bare hjelper 40-60% og resten er vinn eller forsvinn om kroppen klarer å håndtere det selv.

Legen som skriver disse bloggene er innenfor "paleosfæren" og ser på kosthold som 80-90% av helsen. Hun anerkjenner at medisin trengs og er viktig til sitt bruk i sine tilfeller, men er altså også veldig interessert i hvordan mangler påvirker psyken og hvordan tilskudd kan hjelpe mot bestemte problemer. Dessverre er hun veldig forsiktig og skriver ikke "behandlingsrettet", men teoretiserer og vurderer heller teorier og "trials".. Men det er mye interessant der, som man nok kunne omsette i praksis om man finner noe man har rimelig god tro på at det kan virke. Og det hun snakker om har mye mindre bivirkninger enn psykofarmaka, så sånn sett så kan man tørre å prøve mer... tenker jeg.

(Har aldri hatt noen angstlidelse, sånn sett, men hadde en periode med panikkangst(?)&hyperventilering i en spesiell situasjon... det var ikke noe jeg unner NOEN i noen form... )