[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Sothøna, her.

for det første folk spør om når en hilser, det er: og hva gjør du på da....og når en da svarer,
vel..jeg går hjemme på femte året, ja da er det ikke mye mer interessant å spørre om.

Jeg tror mange har masse å spørre om. Men de tør ikke. Redde for å tråkke for nær, redde for å ta opp temaer som den syke ikke vil snakke om. Redde for å bryte sosiale koder i et landskap man ikke er kjent. Og kanskje litt redde for å måtte forholde seg til ting de ikke vet hvordan de skal takle?
Og de gangene man spør blir man møtt med korte setninger, unnvikenhet, et ytre man merker er påtatt... Sikkert fordi den syke er redd for reaksjonene. Eller går i forsvar.