[smgj]

Opprinnelig lagt inn av Myrine, her.

Alle er vi forskjellige, men jeg har erfart at mindre kalorien inn enn ut er det som funker på min kropp. Mitt innlegg her lengre oppe var ett forsøk på å forenkle saken, det er ganske så forvirrende å være ny i "gamet". Jeg vil tro de fleste vil ha nytte av å se på energi balansen, og som tidligere sagt ingen vet hvor akkurat hva ditt inntak bør være, men da må det gå an å prøve seg frem

Mange ser ut til å se bort fra kroppen har mange mekanismer for å overleve sult. Og det er disse som slår inn når en person, i forhold til sin kropp, kommer inn under en grense som kroppen (og det gjelder ikke hodet) oppfatter som sult. Vi har ikke bevisst kontroll over sånne ting som kroppstemperatur, rastløshet, sult. Det er det hormonene våre som styrer, og disse styres blant annet igjen av matinntak.

Et annet forhold er at jo oftere man slanker seg på denne måten, jo bedre blir kroppen til å spare og jo tyngre blir det å gå ned og jo lettere går man opp igjen. Det er DERFOR vi (iallfall jeg!) ikke vil anbefale noen "nye" her å starte med kalorirestriksjon, kun å forsøke det når man har satt seg inn i lavkarbo og prøvd uten først.

Og de aller fleste som ikke har satt seg inn i lavkarbo vil - med strikt fokus på ren og naturlig mat (og å luke ut eventuelle intoleranser), passemett og passefett faktisk gå ned uten.

Uansett - lykke til for alle med å finne sine egene vei til varig vekttap - og ubesværet vedlikehold.

EDIT!
Jeg ser jeg har svart til Myrine, men egentlig blir det feil... svaret mitt gjelder alle som i tråden har gitt meg inntrykk av at kaloritelling er viktig. Jeg holder nok mer med de som sier at "kalorier teller, men det er liten vits i å telle dem"...