[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Rin, her.

(I tillegg ligger det jo en subjektiv misforståelse i det der med "Du er så HELDIG som kan ligge i senga hele dagen, for det kan ikke jeg" - For de færreste som er så syke at de er sengeliggende mye av tiden synes det er å vinne i livslotteriet...)

jammen, det er jo akkurat det jeg mener! For en kronisk syk kan det virke som en drøm å gå på jobb, for en som jobber, men er nær utbrent høres det fantastisk ut å "ha lov" til å ligge i senga. Typ drømmer alltid om det man ikke kan få, og tror andres liv er så mye bedre enn sitt eget.
Og bare så det er klart er det ikke direkte fra mitt eget ståsted jeg har disse observasjonene, selv om jeg også i perioder har vært så sliten at jeg har drømt om å bli påkjørt av trikken for da kunne jeg få ligge ned en stund. men jeg jobber som sagt i en hardt belastet bransje hva pliktfølelse angår. Kanskje fordi den er så mannsdominert. (de kjenner ikke etter før det er for sent, og vi kvinner tror vi må prestere bedre enn menn for å bli tatt på alvor).
Uansett blir det jo ofte sånn at man "skal bare", og når mailboksen er tom skal jeg ta en feriedag osv. Men den blir jo aldri tom.....