[Marella77]

Opprinnelig lagt inn av BenteR, her.

For min egen del så må jeg si at det jeg hater mest av alt her i verden er leger og andre arrogante vesener som nærmest klapper meg på hodet og forteller hvor imponert de er over måten jeg takler haugen med sykdommer. Og så er de liksom ferdige med meg.

Jeg er ikke lenger frisk, det er fakta. Jeg blir ikke bedre om jeg ikke tenker på sykdommene, fordi jeg må leve med dem og behandle dem hver dag resten av livet mitt og jeg må godta at mange av de tingene som var meg i "gamle dager" er historie.
Jeg prater aldri med fremmede eller bare bekjente om helse og sykdom, men det gjør av og til utrolig godt og prate med noen som selv vet hvordan det er og ikke lenger være supermenneske.
For meg er det utrolig viktig og av og til prate om helsesvikten fordi det får meg til og sette ting litt bedre i perspektiv.
Men vi er jo alle forskjellige og takler ting på ulik måte.

Ja, jeg skjønner hva du mener. Til syvende og sist er vi alene om det... Føler jeg iallefall. Men det er viktig å ha folk i livet sitt som heier på at vi skal ha det bra!! Og som er der de dagene som ikke er så gode.

Jeg har akkurat snakket med min gode søster i telefonen. Hun er en person som har stor fortsåelse. Det er det eneste jeg ønsker. Å bli trodd og forstått. Værste jeg vet er jeg føler at noen ikke tror at det er reelt. Selv om jeg har det svart på hvitt på papiret hva som feiler meg.

Nei, jeg har bestemt meg nå. Jeg skal kutte ned tiden med folk som trykker meg ned. Jeg skal fokusere på de som gir meg noe. Og som jeg selvfølgelig også gir noe til! Vi mennesker må heie på hverandre! Ikke trykke hverandre ned! Vi må bli de beste utgavene vi kan av oss selv.

Peace and love, hehe