[Kanutten]

Jeg kjenner meg igjen i det ts skriver.
Og noe av det som irriterer meg er at de på jobb ikke forstår hvor mye krefter og forsakelser det koster å gå på jobb 60%. For de ser meg på jobb, høvelig frisk og opplagt, men da har jeg brukt dagen før til å styrke meg opp slik at jeg skulle klare jobben. Men det resulterer jo i at fra podens åsted at mamman ligger til sengs stort sett annenhver dag, henholdsvis for å lade opp til neste dag eller for å klare hente seg inn igjen etter arbeidsdagen.

De på jobb ser meg ikke når jeg er sliten, de hjemme ser meg ikke når jeg har klart å lade opp litt energi. DET plager meg, det at man er så forbaska arbeidstro at man uten å blunke lar jobb gå foran familie.