[Lavkarboforlivet]

Jeg har vel kommet til den konklusjonen en stund nå, at hodet mitt ikke helt vil følge etter med vekttapet. Det er egentlig først nå den siste tiden at dette virkelig har gått opp for meg, og jeg sliter litt med å forstå. Det jeg sliter mest med er at jeg faktisk opp i hodet mitt tror at jeg er direkte feit enda, og mange ganger kan jeg føle meg som om jeg var like stor som før. Jeg har jo også slitt med liten lyst til å sminke meg, kle på meg fine klær og legge det lille ekstra i utseende. Det meste har gått på normal, daglig hygiene og ikke så mye det lille ekstra. Dette var jo et mønster som kom etter at jeg fikk den store overvekten, var i den øverste klassen av fedme..... Da gadd jeg liksom ikke å pynte meg, det hjalp ikke i mine øyne uansett. Dette var jo en av de tingene jeg gledet meg enormt til på forhånd, det å pynte meg og faktisk FØLE meg fin når jeg gjorde det. Det har ikke helt blitt sånn, og jeg forstår jo at jeg har et noe forvridd syn på meg selv. Jeg er jo ikke direkte slank akkurat, har ca. 12 kilo igjen ned til normal BMI. Men i forhold til hva jeg var før, er jeg jo en helt annen jente. Jeg får kommentarer som at nå trenger jeg vel ikke gå ned lenger, jeg synest du skal stoppe nå, nå er du vel på vei til å bli for tynn etc... Ei dame sa til meg som jeg traff på, at jeg måtte være gal om jeg ville ned 15 kilo til. Dette er en liten stund siden, men jeg synest det var en rar ting og si. Jeg måtte liksom forklare meg om hvorfor jeg ville ned de siste kiloene, for det trengtes jo ikke, fordi jeg var blitt så slank og fin (Hun er ikke overvektig, slank dame selv). Men jeg ser ikke den "slanke" dama de andre ser (80% av tiden iallefall). Jeg har begynt å vri litt av mønsteret selv, med at jeg nå har shoppet masse nye klær, jeg sminker meg ordentlig og legger litt i det å prøve å se pen ut. Ingen mirakler enda oppe i hodet, men det at jeg nå 20% av tiden kan se den nye meg bedre er en liten fremgang. Jeg håper dette går seg til, for jeg lurer jo på om dette kan være skadelig for meg rett og slett. Blir jeg aldri fornøyd? Kommer jeg til å fortsette og fortsette? (Jeg tror ikke det da.. men). Jeg tror jeg skal ta opp dette her med fastlege neste gang, for dette plager meg en del. Jeg lurer også på om noe av grunnen kanskje kan være all den løse huden, jeg er jo så teit at jeg ofte tenker på det som fett. Men det er det ikke, det er masse løs hud som henger og er ødelagt. Dette er ikke bare på magen, men overarmer, brystene formelig talt henger og er flate.... lårene har også masse løs hud, rumpa og til og med haka har løs hud.... det hjalp jo ikke akkurat på da ei ny på jobben som er litt for "frisnakket" sa at hun kunne se med en gang at jeg hadde vært mye større, fordi kroppen min hadde store preg av det Ble mye dette her, men opplever noen av dere noe av det samme? Henger hodet med, eller gjør det ikke? Virker som om mitt eget kobler seg litt på og av, eg vet jo at dette i mange tilfeller er normalt da. Men det har blitt så tydelig nå i det siste, fordi jeg går ikke så fort ned i vekt for tiden og jeg konser om å holde vekta først og fremst.