[Lillemy71]

Opprinnelig lagt inn av smgj, her.

Kitt sier kloke ting. Alle er utstyrt med apetitt, smakssans og metthet... Det er bare det at de faktorene ikke virker likt hos alle. Mannen min spiser til han er mett og så har han ikke lyst på mer selv om det er yndlingsmaten. Da spiser han heller ikke mer. Det har INGENTING med bevisst porsjonskontroll å gjøre - bare det faktum at når han er "mett" har han ikke "nok" lyst på mer til å fortsette å spise.

For min del spiser jeg sjokolade til jeg er mett... og fortsetter til jeg er kvalm om det fremdeles finnes sjokolade. Dette er ikke noe jeg "tvinger" meg til å gjøre - det er faktisk noe jeg må tvinge meg til å la være. Og da "klør" den gjenværende sjokoladen i bevisstheten helt til noen andre har spist den.

Det store spørsmålet for oss som overspiser på enkelte matvarer er "Hvorfor er mitt lystsenter sterkere enn metthetsfølelsen min, mens andre tilsynelatende ikke har det sånn?"

Og dette er seff. bare en fasett av det store, komplekse problemet overvekt er...

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver og er helt enig. Frem til de siste årene har overvektsproblematikken vært forenklet til spise mindre og bevege seg mer. KJ er en av de som hele tiden forenkler dette og snakker kun om viljestyrken og det er det som irriterer meg med henne. Alt generaliseres og forenkles.

Jeg fornekter ikke at jeg har spist på meg overvekta selv, selvfølgelig har jeg det. Spise mindre og bevege seg mer, ha viljestyrke osv osv, men nå har det jo vist seg for min del de siste årene at jeg har fysiske skavanker som gjøre det lett og legge på seg og vanskelig å ta av seg, samt at jeg har problemer med å vite når jeg er mett, når nok er nok For min del forklarer det endelig noe av hvorfor jeg var overvektig i barndommen (en av de største i klassen), selv om jeg var blant de mest aktive, spilte fotball, løp 60/100 m i konkurranse, dansa og raste rundt i naturen og klatra i trær. Jeg fikk knapt lørdagsgodt og kostholdet var "normal, sunn bondekost". Fetteren min som var langt fra så aktiv som meg og spiste det dobbelte av hva jeg gjorde var og er et tynt strek.

Som du sier smgj, det er viktig å forstå at dette er et veldig komplekst, sammensatt problem og ingen er like, men bare den enkelte kan ta ansvar for å gjøre det beste ut av det.