[ElisaT]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Dere som har barn/små barn, hvor mye ser dere til de i løpet av dagen? Mellom barnehage, jobb osv... Og, har dere tid til et liv selv?

Leser med interesse og drepende dårlig samvittighet diskusjonene i aftenposten, og vil gjerne høre hvordan folk egentlig har det....

Nå er mine barn ganske store, men jeg kan jo fortelle hva vi gjorde. Da de gikk i barnehagen var vi så heldige at vi begge hadde fleksibel arbeidsdag. Jeg startet i otta og mannen min startet sent. Han leverte barna ved halv-ni/ni-tiden. Jeg var ferdig rundt 14.30, hjemme rett etter tre, og hentet barna da. Og så kom mannen min ved fem-tiden. Barna la seg ved syv-tiden.

Dette fungerte greit for oss, men jo eldre ungene ble, jo surere ble de fordi de ble hentet "tidlig" i barnehagen . Noen barn, som mine, elsker barnehagen, og de lekte med de samme ungene både der og hjemme. Så om de lekte i barnehagen, hjemme hos oss eller hos venner var ikke så farlig da de ble eldre.

Det vi alltid var veldig obs på var at vi hadde voksentid, hvor vi var kjærester, ikke bare foreldre. Og vi har alltid funnet på ting, hver for oss, som ga oss sosial input (hver for oss mest fordi vi ikke hadde barnvakt).

Jeg tror at det som er viktig er å føle hva som er riktig for en selv og barnet, og ikke grave seg ned med dårlig samvittighet. En venninne av meg hadde stadig dårlig samvittighet pga datteren, hun følte at de ikke fikk nok tid sammen, at hun var mye syk, osv. Og hun lurte fælt på om det var hennes skyld. Da hun tok opp dette med mannen og lurte på om han følte det samme fikk hun til svar at det han tenkte var "det var som pokker". Jeg tror at det er noe vi må bli flinkere til, rett og slett bare tenkte "det var som pokker"!