[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Ja, jeg har tygd litt på den. Men som overvektig vil jeg etterhvert gi så dårlig reklame for praksisen (de fleste psykologer behandler jo overvekt/livsstilsproblemer), at de neppe vil ha meg hengende på venterommet i all evighet.

Men, sett at man faktisk går til en psykolog da... Hva gjør de om de finner ut at her er det rett og slett ikke noe håp? At jobben blir for stor/man er for fucked up til at de orker ta tak? Tvangsinnlegger? Nekter å ta saken?

Nei, de fleste psykologer behandler angst og depresjon, traumer, nevroser, sorg etc. Om de er overvektsrelaterte er det vel og opp til den enkelte case, dersom det har relevans. Jeg aner ikke hvor du har dette fra.

Opprinnelig lagt inn av Huldr, her.

Det kan du jo faktisk styre selv. Hvis du er der for å argumentere og bevise at det ikke er noe for deg, er det bare å hive penger ut av vinduet er jeg redd ...

Men: Jeg er ganske så sikker på at du hverken blir gitt opp, tvangsinnlagt, betraktet som for fucked up eller kastet ut på grunn av overvekt. Det siste ville være totalt useriøst, og psykologer er tross alt utdannet for å takle det meste av følelsesmessig virvar, og har helt sikkert støtt på det meste fra før. Det er nok heller du som overvurderer hvor "rar"/"gal"/"psyk" du er, blant annet fordi du ikke har noe sammenligningsgrunnlag med andre mennesker. Det er noe som heter at man ikke skal måle sin egen innside mot andres utside ... Og det tror jeg du gjør i veldig stor grad. Been there, done that! De fleste har ting de ikke forteller åpent om, noen har det verre enn andre, men det er få av oss som ikke har noen som helst undertrykkede følelser, psykiske knuter eller vanskelige tanker ... Å få normalisert ting, og å få ting ut i lyset får mangt et troll til å sprekke!

Og så er det faktisk helt naturlig, mener jeg, å vegre seg for å åpne seg overfor en fremmed person. Det er tross alt noe veldig sårbart i det!

Men psykologer er bare mennesker de også, og hverken tankelesere eller folk med onde hensikter som å manipulere klientene. Det finnes dårlige psykologer, det finnes gode psykologer, let deg frem til du finner en du har bra kjemi med. Det er ikke så lett, men jeg er enig med deg, hvis du har råd til det og ønsker det, så gå til en privatpraktiserende. Da slipper du å forholde deg til det offentlige, de har ikke plikt til å sette noen diagnose eller forholde seg til trygdevesenet, og det hele blir litt mindre tyngende. Det er mer enn nok skam å forholde seg til i en slik situasjon, jeg tror du har rett i at det vil være enklere for deg, i alle fall i første omgang.

Men altså, du er nødt til å være noenlunde åpen for å gå inn i en prosess. Glem teite tanker om at det er en "motegreie". Og hvis du mener at folk som går til psykolog ikke tar tak i egne ting er du helt på jordet, det er jo akkurat det man gjør! Du må faktisk gi litt slipp på de holdningene hvis du skal kunne forandre på noe av det du ønsker å forandre. For det er for DIN egen skyld først og fremst du skal gjøre det, og du er helt nødt til å være motivert!

Jeg ønsker deg lykke til jeg

Signerer helhjertet!