[nellie]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

WHAT!?! jo, du er frekk! Det er du som kaster bort livet ditt, ikke vi! Du går faktisk glipp av ALT!
Studietida, de tøffe, men Gud så herlige single tjueåra, trettiårskrise... Jobber, fester, kollektiv, reiser... Jeg ville aldri byttet det bort. Og det gir meg livserfaring. Da jeg var tjue ante jeg jo vireklig ingenting om livet!
Jeg får mark av tenåringsmødre på diverse mammaforum som kommer med bedreviterkommentarer om livet og oppdragelse og greier. Kjære vene, livet? De har jo ikke begynt det engang!!
Selv fikk jeg veldig overraskende barn for halvannet år siden snart, og jeg er fortsatt ikke sikker på om det var rett valg... Om jeg kan nok, vet nok, gir nok...

Skjerpings, a! Folk ønsker seg forskjellige ting i livet og finner glede og mening i forskjellige ting.

Jeg fikk ikke barn sånn kjempetidlig. Fikk jenta mi da jeg var 24, noe som vel er tidlig nå til dags.. Jeg går ikke glipp av en dritt! De herlige single tjueåra? Har aldri vært så ulykkelig som jeg var de første årene av mine tjueår. Det var totalt meningsløse år som bestod av jobbing og regningsbetaling. Ikke videre givende. Ting bedret seg betraktelig da jeg ikke lenger måtte være singel, alene og barnløs. Studietiden? Festingen, mener du vel? Går da fint an å være mamma og student. Og jaggu går det an å ta seg en fest i ny og ne, selv når man har barn. Kollektiv? Hallo? Er å få bodd i kollektiv et av høydepunktene i noens liv?

Og hva skjer under 30-årskrisa egentlig? Er det da man ligger langflat i ei grøft og finner meninga med livet, eller hva går det ut på?