Har man barn, er det naturlig å tenke at en hadde aldri klart seg uten... om en får dei seint eller tidlig i livet. Har en ikkje barn er det vel like naturlig å tenke at en klarer seg fint uten til/eventuelt om dei kjem en gong Det er vel umulig å sette seg inni kordan det ville vere hvis eller hvis, enten er der barn eller der er ikkje. Eg fikk barn som 20 åring og som 36 åring, og for meg greit begge deler, hadde ALDRI villet bytte vekk noken av dei Aleine med den første, og sammen med pappaen med den siste. Vi tilpassar oss det livet vi lever, med eller uten, ung eller gammel