[wahaj]

Opprinnelig lagt inn av hypah, her.

Nå blir jeg helt sikkert beskyldt av andre her inne for å leke lekmann, men jeg bare må lufte noen tanker rundt ditt innlegg. Først og fremst vil jeg si det er tøft å bare innse og skrive det du skriver. Cred for det!
Men så til sakens kjerne, jeg tror dette er å tro på julenissen, du kommer ikke videre før du tar tak i årsaken til negative tanker og evt depresjon. En mor som ligge i senga hele dagen er ikke en "ordentlig" mor, men en syk mor som trenger hjelp. Ingen andre har sagt det, så da gjør jeg det.

Da mener jeg at å ha ambisjoner om å trene og bli sprek er feil ende. Man må først bli frisk før man kan begynne trene.
Tror du utstråler mye negativ energi og det merker også barnet ditt, selv om de ikke sier noe.

Å gå på diett nå er ikke det rette for deg er min mening, det er dømt til å mislykkes nesten før du har startet, selv om det sikkert er et ærlig forsøk. Skjønner at du bare lufter tankene dine her inne, men dette var jammen noe av det mest deprimerende jeg har lest på en god stund.

Jeg mener og vurderer at først må du gå den tunge og vanskelige veien det er å erkjenne at å gå på diett og å trene er fullstendig feil, du må bli frisk først, SÅ kan du begynne ta tak i de andre tingene i livet.
Min vurdering er at du forsøker drive symptombehandling som allerede nå feiler istedetfor å gå til kjernen av utfordringene dine.
Konstant hodepine
Slapphet
Masse gode unnskyldninger
Sover hele dagen (denne er alvorlig)
Manglende energi, initiativ
Drømmer om hvordan ting var før


Dette er symptomer på noe som ikke lar seg løse av enda flere "burde", "må" og "burde-burde".

Innse det, og jeg tror du har kommet et steg nærmere. Og da mener jeg ikke å innse og forstå det, men å forstå det slik at man gjør noe med det i handling, først da kan du si at jeg forstod

Grunnen til alt dette er for det jeg mistet mannen min for snart 4 mnd siden, i selvmord. Er det god nok grunn til å føle som jeg gjør?
Jeg får den hjelpen jeg trenger, går regelmessig til psykolog.
Faktisk har jeg siste uken hatt mye energi, trent, ikke sovet på dagtid, og begynt å komme meg ordentlig. Så for min del så tror jeg det hjelper å gå på diett og trene.
Uansett, hva jeg gjør mens barna er i bhg skader vel ikke dem på noen måte? Ikke ligger jeg i sengen når de er hjemme, ikke surmuler jeg eller er negativ rundt dem.
Så fremst du ikke er lege eller psykolog, så ville jeg ikke pekt finger og vært så krass hvis jeg var deg, spesielt ikke når du ikke har noe peil på hva som skjer/har skjedd i livet mitt.

Og ja, det var et innlegg for å få litt motivasjon, for å være ærlig med meg selv om hvordan ståa lå an.

Edit: For øvrig så er vekt, selvtillit og hvordan jeg ser ut har stor betydning for hvordan jeg føler meg. Derfor er det også viktig for meg å gå ned i vekt, slik at jeg kan begynne å føle meg bedre på den biten.